Kristelig folkeparti går ikke inn for øremerking av penger til skole fordi lokalpolitikerne vet best hva lokalsamfunnet trenger

Parti nr 8: Krf

Jeg har utfordret de ni største partiene til å fortelle hva de tenker om de store forskjellene som fins i kommunenes ressursbruk i skolen. Lærertettheten kan være tre ganger så høy(!) i en kommune sammenlignet med en annen. Lærertettheten går på hvor mange elever skolene har per lærer, eksempelvis 27 elever per lærer – mot 9 elever per lærer. Alle partiene har svart på disse spørsmålene:

♦ Hvilke likeverdighetsutfordringer ser partiet når det gjelder de enorme forskjellene i ressursbruken kommunene imellom?  
♦ Hvor godt samsvarer disse store forskjellene med Opplæringslovens krav om at «grunnskolen skal gi likeverdig og tilpasset opplæring»?   
♦ Hva vil partiet eventuelt gjøre for å minske de store forskjellene mellom kommunene når det gjelder ressursbruken i skolen?

KRISTELIG FOLKEPARTI svarer, ved politisk rådgiver Erlend Kjærnsrød

«Det er riktig at grunnskolen skal gi likeverdig og tilpasset opplæring. Samtidig er det også slik at grunnskoleopplæring er et område som i utgangspunktet er kommunenes ansvar. KrF er tilhenger av et sterkt lokaldemokrati, og en av oppgavene da blir å organisere tjenestetilbudet godt nok i hver kommune. Dersom noen mener at det bør brukes mer penger på skole fremfor en annen oppgave i kommunen, bør vedkommende stemme på et parti som går inn for dette lokalt, evt. stille til valg selv.  

De statlige rammene for en likeverdig og tilpasset opplæring er gitt gjennom blant annet sentrale læreplaner og Utdanningsdirektoratets føringer. Her slås det fast kompetansemål som er felles for alle elever, og disse må alle skoler og skoleeiere (dvs. kommuner) forholde seg til. Samtidig kan staten også gi andre føringer, og KrF har gått inn for at det bør opprettes en grense for hvor mange elever en enkelt lærer bør ha ansvar for. Vi har blant annet det siste året fremmet forslag om et krafttak for tidlig innsats i skolen, og vi mener det bør være en grense på 16 elever som gjennomsnittlig klassestørrelse i 1.–4. årstrinn. I budsjettforliket med Venstre og regjeringspartiene i fjor høst fikk vi gjennomslag for økte bevilgninger til lærertetthet på de første trinnene. Det medfører at nå når elevene starter på skolen, er det om lag 700 flere lærere på de første trinnene i år enn det var i fjor: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skole-og-utdanning/oeker-laerer-tettheten-i-100-kommuner/a/23414407/

Dette er en start, og vi ønsker en opptrapping slik at alle elever kan få tilstrekkelig tid med læreren de første årene.»

Først til dette med «gjennomsnittlig klassestørrelse»:

KrF fremmet et representantforslag om tidlig innsats i skolen i juni 2014: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2013-2014/dok8-201314-100/

Vårt forslag er basert på et høringsnotat fra Stoltenberg II-regjeringen fra 2010, men der de ikke gikk videre med noe konkret forslag til Stortinget. Gjennomsnittet det er snakk om er på skolenivå, og de totale lærerressursene. Forslaget innebærer ikke en regulering av den enkelte undervisningssituasjonen, men på skolen som helhet skal det være lærerressurser som tilsier at gjennomsnittlig gruppestørrelse i 1.-4. klasse ikke overstiger 16 elever, og at 5.-10. klasse ikke overstiger 25 elever. Skolene står fritt til å velge hvordan de vil benytte disse ressursene. Noen steder vil man kanskje dele en klasse i to med 14 elever i hver, andre steder kan man for eksempel velge å fortsette med én klasse med 28, men med to lærere i klasserommet. Skolene kjenner sine elever best og skal være i stand til å avgjøre dette. 

I høringsnotatet som vårt forslag baserer seg på, ble det estimert et samlet merbehov for 1209 årsverk i 219 kommuner. Det gir en pekepinn på at satsingen KrF har fått på plass til nå dekker noe over halvparten av det behovet for ekstra lærere som trengs. Kanskje behovet har økt noe siden notatet kom, så hvis vi sier at vi nå dekker om lag halvparten, er nok det et realistisk anslag. 

Forslaget om en nasjonal bestemmelse for lærertetthet er jo et tiltak for en noe jevnere ressursbruk i skolene rundt om i landet. Samtidig vil ikke KrF gå inn for en generell øremerking av penger til skole, utfra en tanke om at lokalpolitikerne kjenner sitt eget lokalsamfunn best og vet best hva som trengs i deres kommune. Det er også grunn til å tenke at det ikke kun er ressursbruk som gir skoleresultater. Det kan være mange plasser de får gode resultater selv om de ikke bruker like mye penger som nabokommunen. Så selv om ressursbruk spiller en viss rolle, er det ikke nødvendigvis den eneste parameteren det er viktig å se på. Men dersom man er misfornøyd med bevilgningene til skolen i sin kommune, er det viktig at man tar dette opp med politikerne. KrF går til valg med oppvekst og eldre som hovedsaker, og en god skole er naturligvis en viktig del av det vi legger i «oppvekst»-temaet.»

Min* kommentar til Krf sitt svar:

Krf ønsker å øke lærertettheten, og det er bra. Krf er nesten like ambisiøse som SV når det gjelder dette. De mener selv at de er på god vei, og at de har fått gjennomslag for sine ønsker allerede. Det er vanskelig å forholde seg til Krf sine tall, det at vi kan takke Krf for at halvparten av behovet for ekstra lærere er kommet på plass takket være Krf. 

Det er klart at Krf ønsker at KS skal lykkes som arbeidsgiver for lærerne. Partiet var jo selv med på å vedta dette, anført av Høyres Kristin Clemet. Jeg er ikke tilhenger av å overlate skoledriften til lokalpolitikerne. Jeg synes vi ser svært mange eksempler på at dette ikke er noen lur plan, ellers hadde ikke forskjellen mellom sammenlignbare kommuner vært så stor når det gjelder skole.

Det er riktig at ressursbruk ikke er den eneste parameteren som det er viktig å se på, men den er trolig den viktigste. For det fins mange eksempler på at elever presterer bedre dersom det er færre elever i klassene, og læreren har en mindre enhet å forholde seg til. Dessuten er det mange lærere som ut fra egenerfaring fremholder det samme. Klassestørrelsen spiller en viktig rolle. I tillegg er det mange elever som synes det blir vanskelig å konsentrere seg hvis det blir mange medelever i klasserommet, og en del lærere, foreldre og elever opplever baseskoler som en måte for kommunene å spare penger på.  

Erlend Kjærnsrød gjør seg til varm talsmann for lokaldemokratiet. Det er ikke vanskelig å si ja og amen til hans utsagn om at «dersom noen mener at det bør brukes mer penger på skole fremfor en annen oppgave i kommunen, bør vedkommende stemme på et parti som går inn for dette lokalt». Måtte mange gjøre nettopp dette, for vi får de politikerne vi fortjener. Det er jo vi som velger dem. Godt valg!

* «Min» dvs. John Steffensen, er partipolitisk nøytral og har aldri vært medlem av noe parti. Jeg forsøker å kommentere partisvarene ut fra min profesjon som lærer. Jeg har 38 års skoleerfaring i Bergen kommune.

Hva er din kommentar til det Krf mener…?

Har du noen tanker om forskjellen i ressursbruken i skolen kommunene imellom, eller hvordan Opplæringslovens krav om at «grunnskolen skal gi likeverdig og tilpasset opplæring» rimer med disse ulikhetene, eller har du noen tanker om det som ovennevnte parti sier? Bruk gjerne «Leave A Comment»-feltet lenger nede.

Neste og siste parti i denne serien: MILJØPARTIET DE GRØNNE (Kommer…)

La andre få vite om dette innlegget..