Prylestraff eller legemlig straff i skolen
Lærerne var bekymret for hva som ville skje med barna dersom prylestraff ble forbudt…
Prylestraff er etter hvert blitt avskaffet i de fleste land. I vår sivilisasjon ansees prylestraff, dvs. straff i form av slag med stokk, tamp, ris eller spanskrør som forkastelig og støtende.
Rart å tenke på at prylestraff for voksne ble avskaffet lenge før det ble forbudt å pryle barn. I Norge ble pryl av voksne avskaffet ved straffeloven av 20. aug. 1842, mens barna måtte vente helt til 1896. Likevel hadde man lov til å gi barn prylestraff i skolen til dette ble forbudt ved lov om høyere almenskoler av 10. mai 1935 og lovene om folkeskolen på landet og i kjøpstedene av 16. juli 1936.
Prylestraff – en ønsket straffemetode
Lærerne i bergensskolen var svært bekymret for hva som kom til å skje med elevene hvis prylestraffen ikke lenger fikk benyttes. Ved inngangen til 1900-tallet så de fleste på «korporlig straff» som et nødvendig middel i oppdragelsen. På Nordnes skole (Bergen) frarådet lærerne enstemmig å ta bort kroppslig refselse av barn. De uttalte blant annet at «korporlig straff havde ofte virket gavnlig på vedkommende elev og bragt ham tilbage på bedre vei.» Lærerkollegiet protesterte skriftlig på «at den legemlige straf i folkeskolen hadde vist sig frugtesløs.» De så åpenbart god nytte av at uskikkelige barn ble prylt med ris eller spanskrør (se bildet over).
På en annen bergensskole, Dragefjellet skole, vedtok man i 1906 følgende uttalelse: «Lærerrådet kan ikke anbefale afskaffelse af legemlig straf, som i mange tilfælde synes at være det eneste virksomme tugtmiddel».
På Krohnengen skole (Bergen) hadde man følgende bekymring: «Lærerrådet må i hjemmenes og skolens interesse – frarådes afskaffelse af legemlig refselse i skolen, idet man føler sig forvisset om at et sådant skridt bl.a. nødvendigvis vil føre til at en hel del børn må fjernes fra skolen og hjemmet og anbringes i pleie- eller skolehjem.»
Prylestraff styrket disiplinen i skolen
Det hersket med andre ord stor enighet om at «korporlig refselse» var nødvendig for å styrke disiplinen i skolen. Mange mente imidlertid at prylestraffen kunne begrenses en del, dersom en fikk foreta «udskillelse av sinker og moralsk fordærvede børn».
Etter hvert reiste det seg over hele landet en protest mot prylestraffen i skolen. Allerede i 1901 var det mange foreldre i Bergen som gjennom en resolusjon krevde at prylestraffen måtte avskaffes. De så på straffemetoden som ydmykende og krenkende for barna. Etter noen tiår sank antall prylestraffede elever jevnt og trutt, og rundt 1920 var det mindre enn 10 elever per år per skole som ble prylt. Fra 1936 ble prylestraff i skolen forbudt.
Her er noen utdrag fra ulike bergensskolers straffeprotokoller:
Piker:
År 1900 – 1. klasse: «Leser ikke sin lekse. Dovenskap» – Straff: «3 slag med rør på hver hånd i klassens påsyn.»
År 1900 – 2. klasse: «Stadig uro og ulydighet» – Straff: «2 rapp av røret på hver hånd i klassens påsyn.»
År 1900 – 3. klasse: «Stadig for sent og ulydig forøvrig» – Straff: «3 slag med ris.»
År 1904 – 3. klasse: «Uorden» – Straff: «5 slag med ris.»
År 1914 – 2. klasse: «Slem mot venninner» – Straff: «4 slag med ris.»
Gutter:
1917/18 – 2. klasse: «Rømt fra skolen mange ganger når han er blitt fornærmet på kamerater og lærere» – Straff: «7 slag med ris.»
1917/18 – 4. klasse: «Kaldt sin lærer» – Straff: «3 slag med ris.»
1917/18 – 5. klasse: «Tyveri av et ur med kjede» – Straff: «6 slag med ris.»
1919/20 – 4. klasse: «Ulydighet daglig og stadig» – Straff; «8 slag med ris.»
1924/25 – 5. klasse: «Dovenskap, men navnlig slet oppførsel. Faren enig i at gutten burde straffes» – Straff: «6 slag med ris.»
Kilde: Bergen skolemuseum
Les del 2 om prylestraff: 99,5% var gutter