Mobilbruk kan oppleves som omsorgssvikt.
“På kafé sitter man med hver sin mobil i hånden. På fotballtribunen, under podens trening, går tommelfingeren varm. Det scrolles mens det ammende barnet ligger til brystet. Alle har den, og samtlige bruker mange timer om dagen på den. Minner kan fanges og gjerne redigeres, før de foreviges.
Samtidig fanger mobilen foreldrenes oppmerksomhet og frarøver deres sensitivitet for barnets signaler.
TNS Norsk gallup kaller folkegruppen født mellom begynnelsen av 1980 og 2000 for millennials. De utgjør cirka 36 prosent av Norges befolkning og bruker i gjennomsnitt 5,8 timer per dag(!) på ulike medier, hvorav 36 prosent av tiden går med til bruk av mobiltelefonen. Det som er interessant, er at denne gruppen, som bruker mest tid på mobil, også representerer store deler av foreldregenerasjonen for spedbarna.
Bruk av mobil mens barnet ligger til brystet, kan føre til flere sekvenser hvor barnet søker blikkontakt hos mor, men blir oversett. Det er ofte ikke barnets gråt som blir oversett, for den hører man. Men når barnet blir hyperaktivert, skvetter til, får store øyne og armer som går, kan det være vanskelig for foreldre å se at barnet trenger hjelp til regulering.
Jeg mener at denne responsen fra foreldre kan likne mye på responsen vi ser i «still-face»-eksperimentet hvor omsorgsgiver skaper forvirring hos barnet ved å ha et uttrykksløst ansikt samtidig som at blikkontakt er opprettholdt. Dette kan sammenliknes med depresjon hos mor.
E. Gerhardsen* sier at man hjelper barnet til en god selvfølelse ved å sette av tid til barnet hver dag. Selvfølelsen preges av hvordan barnet blir møtt, noe som gjør at all den tiden du tilbringer sammen med barnet ditt, vil være med på å forme selvfølelsen på en eller annen måte.
Les også: Ikke trå meg på tærne…
Man glemmer å være til stede i situasjonen. Spedbarn har ingen glede av å bli tatt bilde av, men barnet har stor glede av tilstedeværende foreldre. Vi lever fremdeles i gammeldagse kropper og hjerner som trenger nære relasjoner – føle samhørighet, trygge rammer, å bli sett og være sammen – for å ha det godt.
Flere ulike faktorer bidrar til en uheldig utvikling hos barnet, som eksempelvis at foreldrene er asosiale eller svikter i oppmerksomheten. Dette kan muligens bli fremtredende ved foreldres hyppig bruk av sosiale medier. Foreldre blir uoppmerksomme og lite sensitive ovenfor barnets signaler.”
*) Gerhardsen E. Se på meg! Gode råd om barn og selvfølelse. Cappelen Damm; 2012
Foto øverst: Yura Fresh / Unsplash. Innlegget (i forkortet utgave) er hentet fra “Sykepleien” v/ Silje Catrin Jensen (oppdatert 20.01.2020). Les hele artikkelen her