Antioksidanter som kosttilskudd er ikke nødvendigvis sunt…
Kosthold er ingen enkel sak. I det ene øyeblikket tror en at en har funnet løsningen, og i neste øyeblikk innser en at sammenhengen ikke var så åpenbar likevel. Ta for eksempel appelsiner. De inneholder mye C-vitaminer og mange studier og mye forskning konkluderer med at appelsiner i kosten gir mindre hjertesykdom. Så kunne en gjerne tro at dersom en bare inntok selve antioksidanten, C-vitamin i tablettform, så ville dette være like godt eller kanskje bedre som selve frukten. Men den gang ei. Når C-vitaminer produseres i laboratorier som kosttilskudd, har de ingen effekt på forebygging av hjertesykdom.
E-vitaminer er et annet eksempel på en svært kraftig antioksidant, og laboratorieforsøk ga lovende resultater med tanke på hjerte- og karproblematikk. Men… selv om det ble mindre infarkter som følge av E-vitamininntak, så påvirket ikke dette overlevelsesprosenten. Snarere tvert i mot: Store doser E-vitamin ga større risiko for hjertesykdom og hjertesvikt!
En annen kraftig antioksidant, betakaroten, har null effekt på hjerterelaterte sykdommer. Derimot kan det se ut som om økt inntak av betakaroten kan sees i sammenheng med mer lungekreft.
A-vitamin er en antioksidant med fettløselige egenskaper. Dermed skulle en tro at A-vitamin som kosttilskudd, ville ha positiv effekt med tanke på forebygging av hjerte- og karsykdom. Men nei… A-vitaminer gitt som kosttilskudd, synes å ha null effekt på nettopp slike sykdommer.
Flere studier (derav også noen norske) tyder på at kunstig fremstilt B-vitamin heller ikke har noen positiv effekt med tanke på forebygging av hjertesykdom. Derimot har en sett at B-vitamin gitt som kosttilskudd, kan sees i sammenheng med flere krefttilfeller. Studiene tyder faktisk på at B-vitamin gitt som kosttilskudd, kan fungere som gjødsel for kreften, at kosttilskuddet bidrar til at kreftsvulsten vokser hurtigere.
Er så alt kosttilskudd bortkastet, skadelig eller ubrukelig? Det fins forskning både i USA og i Sverige som indikerer at såkalte multivitamintabletter kan føre til færre hjerteinfarkt. Det er imidlertid ingen som aner hvorfor disse tablettene er gunstige med tanke på hjertelidelse. Effekten er ikke betydelig, men det forundrer forskerne at når laboratoriefremkalte vitaminer (antioksidanter) hver for seg synes å ha null effekt – eller gjør vondt verre, så har multivitamintabletten, som er en miks av flere vitaminer, gunstig effekt. Det kan være at kombinasjonen av vitaminer, denne miksen der hvert vitamin ikke er så kraftig dosert som når de selges hver for seg, er utslagsgivende.
Ett er i hvert fall sikkert: God hjertediett gir mindre risiko for kreft. Dette er et gjennomgående trekk i all forskning.
Konklusjonen er at antioksidanter i naturlig form – ikke kunstig fremstilt i et laboratorium (dvs. kosttilskudd) – har god effekt på en rekke sykdommer. Svært mange laboratoriefremstilte antioksidanter synes derimot å ha null effekt – og kan i noen tilfeller gjøre vondt verre. Dette i følge lege Bent Folkvord som bl.a. foreleser om kosthold på hjerterehabiliteringskursene ved Krokeidesenteret.