22. februar – Den som falt gjennom isen etter denne dagen, måte redde seg selv

Peder Varmestein

Den som gikk gjennom isen etter 22/2, begikk selvmord

22. februar, Persokk eller Peder Varmestein, fra denne dato begynner telen å tine nedenfra.Mange steder kan vinteren være ganske snøfattig, som her i Bergen. Da er det ofte barfrost, og i kuldeperioder kan minusgradene krype ganske langt ned i jorda. Dermed får telen godt tak. Den som skal grave i jorda, har noen ganger store problemer, særlig hvis vinterkulden har vært hard, og den har vedvart over tid. Da kan jorda bli gjennomfrossen og ugjennomtrengelig langt ned.
 
I slike kuldeperioder fins det flere som setter sin lit til datoen 22. februar, for da er det Peder Varmestein eller Persokk. Dagen fins avmerket på de fleste primstaver, og symbolet er oftest en nøkkel, men også stein, hønseegg og pavestav er blitt benyttet. Det er fra og med denne dagen, 22/2, at varmesteinen går i jorda, dvs. at tele og is nå begynner å tine nedenfra.
 
Fra og med denne datoen skal, i følge gammel lærdom, isen på vannene ikke lenger være trygg. Den som gikk ut på islagt vann etter 22. februar, måtte redde seg selv dersom isen ga etter. Den som druknet etter Peder Varmestein eller Persokk, hadde begått selvmord og ble begravet utenfor kirkegården – og ikke i «kristen eller vigslet jord».
 
Shetland sheepdog hverdag. www.johnsteffensen.noPersokk er til minne om apostelen Peter, Romas første biskop, som ble drept under kristenforfølgelsene i år 64. (Den samme Peter som ligger begravet der Peterskirken ligger i dag.) Peter skal i følge legenden ha kastet en glødende stein i vannet for at vinteren skulle ta slutt. Det er denne steinkastingen som er opphavet til Per Varmestein, Peder Varmestein eller Persokk.
 
Om 22. februar er en slik magisk dato, dvs. at telen begynner å slippe taket nedenfra, vet jeg ikke helt. Det er ikke umulig at det kan være noe i dette, for enkelte vil hevde at det skjer noe spesielt rundt denne dagen. En bekjent som vokste opp på en gård, kunne fortelle om store steiner som ikke var til å rikke gjennom vinteren fordi frosten holdt sitt jerngrep om dem. Men 22. februar ga de etter, og det gikk an å løsne på steinene. Trolig fordi telen hadde måttet gi etter for jordvarmen som steg opp fra grunnen? Eller kanskje var det Peters glødende stein som gjorde dette…?
 
De gamle hadde også andre erfaringer knyttet til datoen 22. februar, f.eks. at om det var sol denne dagen, og det dryppet så mye fra taket at ei høne kunne drikke seg utørst, da hadde man et godt og fruktbart år i vente.
 
Foto helt øverst: Cristina Munteanu / Unsplash. Tekst: John Steffensen
 

La andre få vite om dette innlegget..