Epleskurv (5) – Frastjålet nesten alt

«Tyver» på ferde i eplehagen

Lot litt være igjen, men forsynte seg grådig!

«Det er jo lov å håpe at hjorten ikke forsyner seg av rubbel og bit om den skulle dukke opp i ly av nattemørket…» skrev jeg for noen dager siden. Jommen sa jeg smør, det tok ikke mange timene før hjorten kom og gjorde nettopp det; reiste av gårde med mesteparten av eplene, trolig 75 til 80%.

Heldigvis var den (eller de) «hyggelig» og lot noen få epler være igjen på treet, dvs. 5 stk. Det er nesten som en tror at hjorten også kan ha lest johnsteffensen.no og artiklene om epleskurv. Kanskje tenkte hjorten at den må slå til snarest, før frukten blir ødelagt av skurvsopp. Hvorom alt er, jeg har bare noen få epler igjen, og de er nå meget godt bevoktet.

Skurv på eplene er det minste problemet akkurat nå. Jeg hadde planer om å gjerde inn epletreet. Det hadde øyensynlig hjorten også fått nyss om… Men i dag er inngjerdingen kommet på plass, og jeg tror jeg har valgt en smart løsning. Les mer i teksten. Foto – www.johnsteffensen.no

Høyt gjerde er nå kommet på plass

Jeg har gjerdet inn de fem siste eplene. Jeg har, som du ser av bildet, brukt små kompostgjerde-enheter av den typen som selges på Biltema og Jula. Sistnevntes kompostgjerde er det mest holdbare, for dette er gjerde-enheter som jeg har disponert i flere år, siden hunden vår, Kompis, var valp. Da fungerte de som luftegård for den lille firbeinte. Nå er de blitt til hjortegjerde som forhåpentlig resulterer i at de fem siste eplene får modne i ro og fred.

Du tenker gjerne at nå er John Steffensen blitt sprø. De fem fruktene må jo bli de dyreste eplene noensinne, for et gjerde gjør seg ikke selv, det koster både penger og arbeidstimer. Men hadde det ikke vært for dette epleskurv-prosjektet, reality-serien som jeg har gående på johnsteffensen.no i inneværede sesong (2017), hadde jeg ikke giddet å gjøre noe mer med eplene nå. Så får vi se om jeg får lov til å følge de fem gjenværende eksemplarene helt til målstreken, og at ikke hjorten – eller andre skadegjørere – får ødelegge resten også.

Hundehår skal holde hjorten på avstand

Og for å holde hjorten på avstand, har jeg nå hengt opp to små hundehår-baller som dingler på hver side av treet. Dette er pels fra hunden Kompis, og tanken er at hjorten ikke vil nærme seg treet når den får ferten av et annet levende vesen, dvs. hunden/hundehårene. Planen er å fornye hårballene hver uke, pels som jeg har plassert i grønne, tomme meisebolle-nett. Å skifte dem jevnlig er nødvendig, all den tid lukten av hundehårene svekkes over tid. Jeg forestiller meg også at når det regner, vil lukten av hundehårene bli forsterket. Så får vi se om dette regimet virker, og om jeg klarer å redde de resterende eplene. Og ikke minst; om epleskurv-prosjektet blir kronet med suksess. Så langt ser det lovende ut, for frukten ser betydelig bedre ut enn den har gjort på mange år. Det synes tydeligvis hjorten også.

Sjekk Johns hagesider. www.johnsteffensen.no

 

 

La andre få vite om dette innlegget..