Tunge tak røyner bak

Dyrisk tungt alt sammen, og definitivt ingen enmannsjobb. I hvert fall ikke for hvermannsen...

Når hastverk blir lastverk

Dyrisk tungt alt sammen, og definitivt ingen enmannsjobb. I hvert fall ikke for hvermannsen...Noen ganger frister det å ta snarveier, enten fordi man ikke gidder å bruke ekstra tid, eller fordi man er så ivrig etter å få tingene gjort, at en skrider til verket umiddelbart. Men snart får en kanskje bittert erfare at hastverk er lastverk. Som f.eks. hvis man blir bedt om å hjelpe til med et tungt løft. Da slipper en gjerne det en holder på med, for en er da opplært til å gi en hjelpende hånd når det trengs. Dessuten er det noe med at i dag er det han eller hun – i morgen er det jeg som trenger hjelp.  Kanskje er det naboens piano eller gamle ildsted – eller hans nye vaskemaskinen? Dyrisk tungt alt sammen, og definitivt ingen enmannsjobb. I hvert fall ikke for hvermannsen…

Men så var det dette med tunge tak som røyner bak. At man umiddelbart slipper det man holder på med, som kanskje var å sitte i godstolen og slappe av. Så iler en av gårde for å hjelpe sin nabo med dennes bør. Eller man plutselig forlater en svært så rolig tilværelse for å gå ut og gjøre tungt hagearbeid – kløyve ved for hånd, med slegge og kiler. Det er da det skjærer seg for mange. Ikke fordi prosjektet var aldeles håpløst, men fordi en skred til oppgaven uten å ha gjort forberedelser. Det er nemlig slik at dersom en plutselig skal foreta tunge løft eller gå i gang med hardt arbeid, så gjør svært mange den feilen at de gyver løs på oppgaven fra scratsj. De glemmer noe uhyre vesentlig; de har ikke varmet opp først. De har ikke tatt seg tid til å få myket opp musklaturen, gjøre musklene varme – få blodomløpet i gang slik at musklene får ekstra energi til krafttaket som venter. Musklene er ikke forberedt på plutselig å bli brukt med full styrke. Det er da det skjærer seg for mange… Det er da en får kink i ryggen eller forstrekker seg – eller det som enda verre er; får hjerteproblemer…

Men du, kjære læser, finner vel aldri på sånt…?

Derfor skal du aldri gå i gang med et tungt og arbeidskrevende prosjekt, et gjøremål som krever sin mann eller kvinne, uten at du først har varmet opp. Minst 10 minutter! Mange har erfart at det å ta snarveier, på ingen måte ble av så kort varighet som en hadde trodd. Uten å ha «rådspurt seg» med resten av kroppen, kan det fort bære galt av sted – og et langt sykefravær kan bli resultatet. En glemte noe uhyre viktig; å varme opp først! Oppvarming er alfa og omega dersom en skal komme fra tunge «stunt» med helsen i behold!

Men du, kjære læser, finner vel aldri på sånt…? Du skrider vel aldri til verket uten å ha varmet opp først…? Eller kanskje er det nettopp det du pleier å gjøre…? I så fall bør du endre taktikk umiddelbart – og spille på lag med hele kroppen din. Den må bli tatt hensyn til, og i så måte er det du som er sjefen!

La andre få vite om dette innlegget..