Senterpartiet mener at skolehverdagen ikke trenger å være lik over alt

Dette sier partiene om skole senterpartiet

Parti nr 2: Senterpartiet

Jeg har utfordret de ni største partiene til å fortelle hva de tenker om de store forskjellene som fins i kommunenes ressursbruk i skolen. Lærertettheten kan være tre ganger så høy(!) i en kommune sammenlignet med en annen. Lærertettheten går på hvor mange elever skolene har per lærer, eksempelvis 27 elever per lærer – mot 9 elever per lærer. Alle partiene har svart på disse spørsmålene: 

♦ Hvilke likeverdighetsutfordringer ser partiet når det gjelder de enorme forskjellene i ressursbruken kommunene imellom?  
♦ Hvor godt samsvarer disse store forskjellene med Opplæringslovens krav om at “grunnskolen skal gi likeverdig og tilpasset opplæring”?   
♦ Hva vil partiet eventuelt gjøre for å minske de store forskjellene mellom kommunene når det gjelder ressursbruken i skolen.

Dette mener SENTERPARTIET, ved rådgiver Dagfinn Sundsbø:

  1. Sjøl om det er utjamningsordninger i inntektssystemet for kommunene, er det store forskjeller i inntektsnivået mellom de best stilte og dårligst stilte kommunene.  Disse forskjellene slår ut i så vel skolebudsjett som i budsjett til eldreomsorg og andre sentrale kommunale tjenester.  Senterpartiet legger vekt på at inntektsutjamningen kommunene i mellom må gi muligheter til et likeverdig tjenestetilbud i hele landet.  Dessverre går utviklingen nå i motsatt retning.  Regjeringen Solberg har bidratt til større inntektsforskjeller mellom kommunene.
  2. Vi forstår ikke Opplæringslovens krav til likeverdig og tilpasset opplæring som krav om at skolehverdagen skal være lik i alle kommuner.  Men vi mener kravet til likeverdighet forutsetter noenlunde like økonomiske muligheter til å sette inn tiltak for å gi et godt skoletilbud til alle, ikke minst gjennom tilpasset opplæring slik at alle får utnyttet sine evner og muligheter. 
  3. Senterpartiet arbeider for at utgiftsbehovet skal være det sentrale elementet i fordelingen av inntekter til kommunene.  Signalene fra regjeringen går som sagt i motsatt retning all den stund den vil svekke utjamningsordningene mellom skattesterke og skattesvake kommuner.  Innenfor ordninger med like økonomiske muligheter, mener Senterpartiet samfunnet skal bygges nedenfra – også i utdanningspolitikken.  Vi mener kommuner skal ha frihet til å finne gode lokale løsninger innenfor de rammene som Opplæringsloven setter til felles utdanningsmål.

Min* kommentar til Senterpartiets svar:

Senterpartiet vil at kommunene selv skal få bestemme hvordan pengene skal brukes, under forutsetning av at Opplæringslovens utdanningsmål oppfylles. Dessverre er det ofte slik at skolen blir salderingspost i kommunebudsjetter, der lokalpolitikerne velger andre ting på bekostning av skole; økt busstilbud vs. færre lærere, nytt rådhus vs. legge ned skoler som er dyre å drifte, bedre eldreomsorg vs. reduksjon av vikarbruk i skolen, osv.  Jeg savner en større grad av øremerking av utdanningsmidler, penger som lokalpolitikerne blir nødt til å bruke der de hører hjemme; f.eks. på skole. Les gjerne “Baseskole – Ingen optimal løsning.”  og “Vanskelig å tenke med så mange…” For øvrig synes jeg Senterpartiets svar er ullent og lite konkret, særlig gjelder dette det siste punktet. At “samfunnet skal bygges nedenfra – også i utdanningspolitikken” er etter min mening et skoleeksempel på politisk snikksnakk som ikke gir mening for folk flest… Senterpartiet skriver også at “kravet til likeverdighet forutsetter noenlunde like økonomiske muligheter…” som en kommentar til hvordan partiet “forstår” Opplæringsloven. For det første fins det dessverre mange tolkninger av hvordan Opplæringsloven skal “forstås”, noe som viser at de folkevalgte neppe var helt sikre på hva det var de vedtok for noen år siden – og ikke minst konsekvensene av den nye loven. For det andre forutsetter Senterpartiet at det fins “noenlunde like økonomiske muligheter” rundt om i kommunene. Dette er i beste fall ønsketenkning, for virkeligheten er gjerne det stikk motsatte; det er svært stor forskjell på skattesterke og skattesvake kommuner, noe som igjen får konsekvenser for hvor mange penger den enkelte kommune kan bruke på skole.

* “Min” dvs. John Steffensen, er partipolitisk nøytral og har aldri vært medlem av noe parti. Jeg forsøker å kommentere partisvarene ut fra min profesjon som lærer. Jeg har 38 års skoleerfaring i Bergen kommune. 

Hva er din kommentar til det som Senterpartiet mener…?

Har du noen tanker om forskjellen i ressursbruken i skolen kommunene imellom, eller hvordan Opplæringslovens krav om at “grunnskolen skal gi likeverdig og tilpasset opplæring” rimer med disse ulikhetene, eller har du noen tanker om det som ovennevnte parti sier? Bruk gjerne “Leave A Comment”-feltet lenger nede.

Neste parti: Rødt (Kommer…)

La andre få vite om dette innlegget..