Tredje arbeidslivsfabel
Av John Steffensen
Morgan Fuglesang har vært en trofast medarbeider for engrosfirmaet i mange år. De siste årene har han begynt arbeidsdagen tidlig, en til to timer før bedriftens ordinære åpningstid. Når resten av staben møter på jobb, dufter det alltid nytrukket kaffe i lokalene, og i det fjerne høres morgennyhetene og musikk fra Morgan Fuglesangs lille transistorradio. Flere ganger har herr Fuglesang gjennom sin grytidlige entre vært til stor nytte for firmaet. For eksempel da han en morgen oppdaget at temperaturen på bedriftens fryselager var i ferd med å bli for høy. Hans hurtige inngripen i sikringsskapet førte til at hele varebeholdningen ble reddet, og firmaet spart for store utgifter. Ved en annen anledning var alle inngangsdørene blitt herpet i løpet av helgen, slik at det var umulig å låse seg inn i bygningen mandag morgen. Da fikk herr Fuglesang, takket være sin fingerferdighet, med mye strev og møye åpnet en av dørene slik at ingen medarbeidere eller kunder behøvde å bli stående ute og fryse i det sure vinterværet i påvente av at noen fikk åpnet inngangsdørene.
Nå var det selvsagt ikke hver dag at slike hendelser inntraff, men det var likevel godt at herr Fuglesang møtte grytidlig på jobb, for eksempel hvis en leverandør kom tidligere enn antatt med sine varer. Da åpnet herr Fuglesang dørene for leveransen. Alltid til stede. Alltid beredt!
Morgan Fuglesang jobbet i fakturaavdelingen der han priset de ulike vareslagene før regninger ble sendt til kundene. Herr Fuglesang hadde funnet ut at timene på morgenkvisten i bunn og grunn var de mest effektive. Da kunne han sitte i ro og fred, uten forstyrrende telefoner, henvendelser fra kolleger om likt og ulikt, eller den enerverende støyen fra det åpne kontorlandskapet.
Etter en tid fikk imidlertid firmaet ny sjef, og den nye lederen fikk snart vite at Morgan Fuglesang var en viktig person for bedriften, dyktig, pålitelig og godt likt av alle. Han unndro seg aldri sine plikter og var firmaets mann mer enn de fleste.
Det hendte noen ganger at herr Fuglesang ikke hadde flere fakturaer å ta hånd om mot slutten av arbeidsdagen. Da pleide han å rydde pulten sin, for deretter å forlate jobben noen minutter før tiden. Dette hadde aldri vært noe problem, og ingen hadde heller noen innsigelser på at han gjorde dette. Han hadde tross alt kommet på jobb lenge før de andre.
Men en dag da Morgan Fuglesang passerte sjefens kontor, kikket sistnevnte demonstrativt på veggklokken i det herr Fuglesang var på vei ut av kontoret et kvarter før tiden. Morgan merket seg hintet, men sa ingen ting. Verre ble det da han noen dager senere, ble kalt inn til sjefen og fikk refs for at han enkelte dager tillot seg å forlate arbeidsplassen før tiden. Dette utspillet skuffet herr Fuglesang veldig. Han hadde aldri forventet å bli behandlet på en slik måte, tatt i betraktning av alt han gjorde for firmaet. Sjefen proklamerte at av hensyn til de øvrige ansatte, måtte han aldri gå før arbeidstidens slutt. Den slags virket demotiverende for arbeidsmoralen. De andre arbeidstakerne ville oppleve det som urettferdig at herr Fuglesang fikk gå før arbeidsdagen var over.
En grytidlig morgen et par dager senere ble sjefen vekket av mobiltelefonen. Samtalen gjaldt en vareleveranse, samt en låst ytterdør og en mørklagt bygning. Sjefen svarte at herr Fuglesang alltid pleide å være tidlig på jobb, men skjønte ikke hvorfor han ikke allerede hadde åpnet dørene . “Jeg ringer ham med det samme”, sa sjefen. Noe han straks også gjorde. Etter at herr Fuglesangs telefon hadde ringt lenge og vel, hørte sjefen en søvnig stemme i den andre enden: “God morgen! Hvorfor ringer du meg nå? Arbeidsdagen begynner jo ikke før om en time…”
Denne arbeidslivsfabelen er et apropos til livsfaseorientert personalpolitikk (omtalt i annet innlegg på dette nettstedet) og tilrettelegging for arbeidstakere med spesielle behov. Myndighetene ønsker at arbeidstakere skal oppmuntres til stå lenger i jobb, og livsfaseorientert personalpolitikk er i så måte et viktig insentiv. John Steffensen har forfattet ytterligere to arbeidslivsfabler. Disse fins under kategorien “Aktuelt”.
Godt skrevet og veldig sant, har selv opplevd noe lignende i en arbeidssituasjon jeg har hatt. Etter den erfraringen ble jeg som herr Fuglesang liggende i sengen lengre og møtte opp på jobb når alle de andre kom på jobb 🙂
Også jeg vet om flere som har opplevd tilsvarende! Takk for din tilbakemelding!