«The Crown» en serie du ikke må gå glipp av

Serien om Dronning Elixabeth II er glimrende!

«The Crown» – en bokstavelig talt glitrende dramaserie

Jeg falt for «The Crown» enda jeg ikke er særlig opptatt av kongelige. Netflix har truffet blink igjen.  

Jeg er ingen royalist, ei heller aspirerer jeg til å bli hoff-reporter á la Kjell Arne Totland, men den amerikansk-britiske TV-dramaserien «The Crown» har like fullt fenget meg. Mye mer enn jeg hadde forventet! Riktignok var jeg ikke særlig overbevist etter å ha sett den første av de ti episodene, men etter det var jeg solgt… Da fikk jeg smaken på det autentiske dramaet fra det engelske kongehus og de første regjeringsårene til Dronning Elizabeth den andre. Claire Foy passer perfekt i rollen som Elizabeth II, og Vanessa Kirby leverer en like sterk rolleprestasjon som dronningens yngre søster, Margaret, hun som har et stormende kjærlighetsforhold til den fraskilte Peter Townsend (Ben Miles). 

«The Crown» er godt drama. Uhyre godt! Her er det mye som stemmer, og jeg synes Peter Morgan har hatt en svært heldig hånd med manuset. Serien ble sluppet i sin helhet på Netflix 4. november i år, og den har fått til dels svært gode kritikker. Selv er jeg en av dem som stiller meg i gratulantenes rekker. At «The Crown» skulle få meg til å gidde å se 10 episoder om Dronning Elizabeth II overgår min forstand. Men tro meg, gir du «The Crown» en sjanse, blir du snart hektet.

Portrettet som Sir Winston Churchill ikke kunne fordra... Churchill er en gjenganger i flere av episodene av "The Crown", men så ga også Dronning Elizabeth II flere ganger uttrykk for sin store takknemlighet til ham.
Portrettet som Sir Winston Churchill ikke kunne fordra. Churchill er med i flere av episodene av «The Crown», ikke minst fordi Dronning Elizabeth II flere ganger ga uttrykk for stor personlig takknemlighet overfor den berømte statslederen.

Særlig vil jeg trekke frem en scene som har brent seg fast på netthinnen som noe av det ypperste jeg har sett på film. En svært stillferdig dialog mellom Sir Winston Churchill og maleren Graham Sutherland. John Lithgow, som gjør en svært troverdig skildring av Churchill, og Stephan Dillane som maleren Sutherland, gjør en scene i 9. episode som er noe av det beste jeg har sett på film. To dyktige skuespillere som i rollene har det til felles at de begge er malere (Churchill fritidsmaler, Sutherland geniforklart samtidskunstner). Sutherland maler et portrett av Churchill på bestilling fra Parlamentet, og de prater sammen under arbeidet. Dialogen og den filmatiske settingen, musikken, mimikken, regien og alt det andre stemmer 110%! Jeg blir målløs over at det går an å gjøre noe troverdig, elegant og så minnerikt på film. Dette er stor filmkunst – intet mindre!

Det hører med til historien at Churchill ikke kunne fordra maleriet som altså ble bestilt av House of Commons og House of Lords for å glede Sir Winston Churchill i anledning hans 80 årsdag i Westminster Hall. Portrettet var i full høyde, og det var meningen at det skulle komme offentligheten til gode i tiden etter. Men Sir Winston ville det annerledes. Han nektet dem å henge opp maleriet, ei heller forholde seg til det, og han tok det like godt med til sitt landsted i Chartwell der han brente kunstverket noen måneder senere.

Jeg anbefaler Netflix-serien «The Crown» på det varmeste. Hele første sesong (10 episoder) er tilgjengelig nå. Og heldigvis; det arbeides med enda en sesong av denne serien. Den fortsettelsen ser jeg frem til, for dette er glitrende gjort!

Terningkast:     1    2    3    4    5    6

 

Dette er et novemberinnlegg som kan gi andeler i Jubelkonken. Klikk på bildet nedenfor:

Dette innlegget kan gi deg andeler i Jubelkonken.

For å delta i Jubelkonken, kan du også klikke på denne Facebook-logoen: Facebook - Registrering Jubelkonken

La andre få vite om dette innlegget..