Hvilken skole skal vi velge?

Barn som er urolige, har en tendens til å finne hverandre. (www.johnsteffensen.no)

Fritt skolevalg – hvor reelt er det egentlig…?

Apropos fritt skolevalg: For barn som er veldig beskjedne, kan en åpen skole med svært mange barn i basene bli vanskelig å takle. (www.johnsteffensen.no)Noen steder kan foreldre velge hvilken grunnskole – og noen ganger også hvilken type skole – barna deres skal begynne i. Valgfriheten er mest illusorisk fordi mange kommuner kun har  en type skole å tilby – i hvert fall innenfor en rimelig radius. Det er grenser for hvor langt hjemmefra foreldrene ønsker at barna deres skal måtte dra for at de skal kunne gå på den skolen de voksne mener er best for dem. Så kan en spørre seg; best for hvem … ungene eller foreldrene?

Hvilken type skole skal en så velge – tradisjonell skole med små klasser – eller en åpen skole med mange elever i basene?

Det er vanskelig å gi noe entydig råd mtp. valg av skoleslag. Det fins argumenter som peker i flere retninger. 

Type grunnskole og fritt skolevalg

Om en skole er ny eller gammel har størst betydning for den som besøker bygningen for første gang. Etter hvert som bygget tas i bruk, er det snart andre kvaliteter som vektlegges. Det er ingen automatikk i at barna vil trives bedre i et nytt, flott skolebygg enn i en gammel bygning. Det er heller ikke sikkert at lokalitetene har noen betydning for læringsutbyttet.

Et annet forhold er dersom barnet er veldig utadvendt, dvs. en urolig type som er svært aktiv, ut over "det normale", lett kan føre til at "krake søker make" - at de urolige finner hverandre. (www.johnsteffensen.no)Etter min mening kan det spille en rolle for valg av skoletype hvordan barnets psyke er. Er gutten eller jenta veldig tilbaketrukket/beskjeden, kan en stor baseskole bli mer enn barnet makter (i hvert fall i starten). Det fins mange størrelser på baseskoler, noen har 70 – 90 elever i ett og samme rom, og i en slik forsamling vil en beskjeden gutt eller jente lett kunne føle seg veldig liten. 

Et annet forhold er dersom barnet er veldig utadvendt, dvs. en urolig type som er svært aktiv, ut over «det normale», lett kan føre til at «krake søker make» – at de urolige finner hverandre. I så måte kan de bli fort bli mest opptatt av hverandre og glemme hvorfor de egentlig går på skole…

Store åpne skoler, baseskoler, har vært lansert og forsøkt flere ganger (også i andre land), men hver gang har en etter noen år krøprt til korset og vendt tilbake til den tradisjonelle klasseromsmodellen. Veggene er blitt satt opp igjen… Endatil på min egen skole – som er en åpen skole – har omtrent alle trinn nå gått tilbake til det gamle systemet, med mindre det har vært fysisk umulig på gjøre dette på grunn av romforholdene. 

Om en vurderer å la barnet begynne på en skole forholdsvis langt hjemmefra, bør en tenke over om dette valget egentlig er det mest fornuftige for barnet. Som regel er det mest fordelaktig for alle (også for foreldrene) om barnet i småskolen går på samme skole som de jevnaldrende «i gaten» / i nabolaget.

En annet moment er at det kan være dumt, dersom en er uheldig med sin kontaktlærer – at barnet i overskuelig fremtid blir nødt til å  forholde seg til en og samme voksenperson, en lærer som en kanskje ikke har noen god «kjemi» med…) I en åpen skole derimot  barnet forholde seg til flere lærere i skolehverdagen, som regel flere voksne enn det gutten eller jenten ville ha gjort med den gamle, tradisjonelle undervisningen – i klasserommet. Det kan for enkelte oppleves som spesielt fordelaktig.

[button link=»https://johnsteffensen.no/2013/07/sommernott-for-dager-med-darlig-ferievaer/» size=»large» color=»red»] PRØV «SOMMERNØTTEN» HER![/button]

 

 

 

La andre få vite om dette innlegget..