Tull og tøys om skriveoppgaver som hjemmelekse

Forsker vil at all skriving skal skje i skoletiden. Det krever i så fall en helt annen lærertetthet enn den mange har nå...

TEMA LEKSER

Tull og tøys om skriveoppgaver som hjemmelekse

Rådgiver ved Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning, Iris Hansson Myran, tar i bladet «Bedre skole» til orde for at skriveoppgaver ikke bør gis som hjemmelekse. Hun hevder at skriveoppgaver bidrar til lite læring, med mindre oppgavene er godt forberedt og blir fulgt opp på en god måte. Hun er tydelig på at skriveopplæringen er skolens ansvar, og at en ikke kan overlate til hjemmet å gjøre dette. Det som er så fortvilende er at Iris Hansson Myran etterlater det inntrykk at skolen kan mestre denne oppgaven uten at elevene behøver å gjøre noe hjemme. I så måte har rådgiveren mistet bakkekontakt. Hennes råd om at «lærerne må være tett på elevene gjennom hele skriveforløpet» blir en utopi fordi lærertettheten og «klassekonstellasjonene» er blitt forverret og/eller endret de siste årene. Det lar seg ikke gjøre å følge Hansson Myrans råd når en har 50 – 70 elever å holde styr på i ett og samme rom eller base. Skal hennes intensjon om at barna ikke skal gis skriveoppgaver som hjemmelekse i norsk, samfunnsfag og naturfag gjennomføres, krever det langt færre elever i klasserommet – dvs. høy lærertetthet. I Iris Hansson Myrans ideelle verden begrenses foreldrenes innsats til at barna skal få presentere den ferdige teksten hjemme og dele sin opplevelse med de voksne: «Se hva jeg har skrevet på skolen! Deretter kan foreldrene lese og snakke om teksten,» foreslår hun.

Anbefalt lenke: Strykprosenten falt til null da klassestørrelsen ble redusert

Iris Hansson Myran bør ta seg noen undervisningsår i skolen og føle på kroppen hvordan læreprosessen og skolehverdagen i realiteten arter seg, ikke minst hvor vanskelig det er å gi hver enkelt elev kontinuerlig og grundig individuell oppfølging i alle undervisningstimer, slik hun foreslår. Å sitte bak et skrivebord og ha sterke meninger om hvordan ting kan gjøres, er noe helt annet enn å gjennomføre sitt tankegods i praksis med drøssevis av elever i klasserommet eller i basen. En slik skrivebordspedagogikk er med respekt å melde lite relevant i dagens skole.

 

La andre få vite om dette innlegget..