Skuffelse over “Lærerløftet” fra regjeringen
Mange har liten tro på “Lærerløftet”
Da regjeringen for noen dager siden presenterte det såkalte “Lærerløftet”, var det mange som ble skuffet. Personlig har jeg ikke tro på at regjeringens forslag vil gi noe “løft” for skolen. Jeg tror snarere at regjeringens tiltak vil gjøre det enda vanskeligere å skaffe nok lærere til elevene. Behovet er som kjent enormt. Jeg er 100% sikker på at den blå-blå regjeringens tiltak ikke kommer til å løse rekrutteringsproblemet i skolen, og jeg er heller ikke alene om å ha liten tro på “Lærerløftet”.
På Facebook er det mange lærere som har kommet med sin frustrasjon både til “Lærerløftet” og den blå-blå regjeringens første statsbudsjett. Her er utdrag fra noen debattanters innlegg på sosiale medier:
Kvinne: “Partene (dvs. KS og lærerorganisasjonene) er ferdigforhandlet, og det finnes ingen unnskyldning for at politikerne ikke kan uttale seg om situasjonen i skolen nå. Men det er da utrolig stille! Vi må nok vente til valgkampen, da er alle politikere og partier svært så interessert i skolen.”
Mann: “Endelig fikk vi århundrets lærerløft, etter lang tids venting…. Nå som vi er på plass, vil jeg at vi skal hjelpe andre grupper i samfunnet som til stadighet blir “snakket ned” i samfunnsdebatten. Jeg vil at vi skal ha en nasjonal dugnad for å løfte en gruppe som alltid blir oversett; nemlig politikerne! Nå er det på tide at vi får gjennomført et skikkelig POLITIKERLØFT, slik at denne utsatte yrkesgruppen endelig får den respekten den fortjener. Jeg kjenner selv mange flinke og dyktige politikere, og det er kun et fåtall av de politikerne jeg vet om som ikke er så veldig flinke. Men vi husker sikkert alle at vi har kjent en politiker som ikke har gjort en god jobb, kanskje til og med en som ikke møtte på et kommunestyremøte, fordi en av ungene var syk. Men de fleste er flinke, altså! Derfor vil jeg foreslå at vi innfører noen minimumskrav for å bli politiker, sånn at denne utsatte gruppen kan gjenvinne respekten:
1) For å bli politiker, må man ha minst 4 i standpunktkarakter fra ungdomsskolen i samfunnsfag.
2) Alle politiske partier skal ha muligheter for karriereveier, slik at dyktige politikere ikke “forsvinner” til administrativt arbeid, eller tenketank-virksomhet.
3) De som har 3 eller dårligere i samfunnsfag, skal ta videreutdanning, evt. forkurs; ellers får de finne seg noe annet å gjøre.
4) Dersom man ønsker å være politiker med stortings- eller regjeringsansvar, kreves det minst femårig master innenfor fagområdet man skal styre. F.eks.: En helseminister bør være minst lege (evt. sykepleier?), og samferdselspolitikere bør som minimum ha fagbrev innen bil-, motorsykkel-, båt- eller flymekanikk. Helst høyere, men vi kan jo ikke stille så urimelige krav at politikerne flykter fra sine verv…”
En annen frustrert mann skriver: “Høyre vil ha flinkere lærere. Hvordan vil dette henge sammen med alle de ikke-faglige utfordringene som finnes i skolen? En lærer er ikke bare en fagperson. Lærere er på sett og vis multikunstnere, psykologer, sosionomer og litt av hvert for elevene. Hva med skolebygg som forfaller eller som skal driftes med utstyr og vedlikehold? Paradokset er at lærere skal løftes, mens kommuner og fylkeskommuner kutter. Rektorer leter med lys og lykter for å finne noe de kan kutte på. Så mens lærere skal videreutdannes og fordype seg, skal skolene driftes som før… Lærerne skal løftes, mens skolene kutter. Politikerne sager av grenene vi sitter på, mens de ber oss om å klatre høyere.”
Enda en skuffet mann: “Sitter og hører på pressekonferansen om “Lærerløftet”. Statsministeren og utdanningsministeren kommer med mange krav, for eksempel om spesialisering i fag man skal undervise i, krav om etterutdanning, mastergrad, lagarbeid på skolene, mer kontroll av kommuner og skoler, krav om bedre karakter i matte for å komme inn på lærerutdanning osv. Hvor blir det av det de, dvs politikerne og regjeringen, skal gi og yte? Dette er ikke noe “Lærerløft”, men en ovenfra-og-ned-pålegging igjen! De sier de skal gjøre noe med lærernes status, men gjør ingenting. Ingenting! Jeg er ufattelig skuffet!”