John Hattie – her er det noe som ikke stemmer…

Sammenhengen mellom klassestørrelse og læringsutbytte oppleves annerledes enn det John Hattie påstår 

Som jeg skrev 20. november 2011, blir John Hatties forskning om læringsutbytte og lærertetthet brukt for alt den er verdt av KS og skoleeierne. Hattie fremstår som et slags sannhetsvitne for at klassestørrelsen ikke spiller noen rolle med tanke på elevers læringsutbytte. Jeg har imøtegått denne påstanden tidligere, både på johnsteffensen.no og i Bergens Tidende.

Det er klart at klassestørrelsen spiller en viktig rolle for elevenes utbytte av undervisningen. I bladet «Utdanning» (3/2012) har rektor Tormod Korpås et viktig innspill til denne debatten. Han hevder bl.a. at lærerne langt på vei ikke tør stole på sine egne observasjoner og erfaringer fra klasserommet. Han mener at lærerne er blitt en yrkesgruppe uten selvtillit!

Korpås har rett; lærerne er på vikende front, de virker resignerte og oppgitte. De våger ikke en gang tro på det de selv opplever i skolehverdagen. For hvem kan vel hamle opp med John Hattie, den new zealandske forskeren som synes å besitte alle fasitsvar.

Men å finne forskningsresultater som bekrefter ethvert standpunkt, er ikke noe hokus pokus. Det klarer en fint med en noe lempfeldig omgang med dataene, bl.a. ved å velge det som til enhver tid passer best med egen agenda.

Men lærerne tar ikke feil… Den vet best hvor skoen trykker, som har den på. Ikke en professor som ynder å sammenholde all verdens data «Down under». Nei, de som hver eneste dag møter elevene i klasserommet, de vet hva som funker og hva som ikke funker. Her vil jeg gjerne referere en amerikansk studie som rektor Korpås henviser til. Les følgende konklusjoner nøye, for dette er bare en av mange studier som viser at John Hatties forskning må tas med en gedigen klype salt; kanskje endatil en hel sekk…:

Finn J, & Achilles, C: «Answers and questions about class size!» (American Educational Research Journal, 27/3, 557-577.) Denne studien tar for seg spørsmålet om klassestørrelsens betydning for skolefaglig utbytte. Funn for lesing og matematikk vektlegges, og etnisk bakgrunn er også et sentralt tema. Studien ble gjennomført i løpet av to år i Tennessee. Utvalget var i underkant av 6600 elever med ulik sosiokulturell og språklig bakgrunn. I alt deltok elever fra 331 klasser, og klassene ble definert som «store» fra 22-25 elever – og «små» fra 13-17 elever.

Studiens hovedfunn var følgende: ♦ Elever i «små» klasser gjorde det signifikant bedre i matematikk og lesing sammenlignet med elever i større klasser.  ♦ I særlig grad har minoritetsspråklige elever store fordeler av å være i små klasser.

Dette er stikk i strid med John Hatties forskning, men helt i overensstemmelse med det som det store flertall av norske lærere erfarer: En lærer som forholder seg til 15 elever, har bedre tid og muligheter for oppfølging av hver enkelt elev enn en lærer som har ansvaret for 30 elever. Verre er det ikke!

Selv underviser jeg i en åpen grunnskole (også kalt baseskole) med 60 elever i klasserommet. Jeg er riktignok ikke alene med alle sammen, men opplever at klassestørrelsen har betydning for det skolefaglige utbyttet i negativ forstand. De skoleflinke klarer seg alltid. Da er det annerledes med de svake elevene… Jeg vil hevde at svært store klasser er en ulykke for dem som sliter både sosialt og faglig. Mer om dette senere…

La andre få vite om dette innlegget..