Selskapsleker for voksne

Festlek med morsom vri.

Leker til festen – selskapsleker 1

Det kan være vrient å finne gode og anstendige selskapsleker for voksne. Det fins nok en del å velge mellom, men litt for mange selskapsleker fungerer best når festdeltakerne har fått vel mye innabords. Da er det ikke alltid at leken behøver å være særlig god, bare den er frekk nok.

Men selskapsleker for voksne som presenteres på johnsteffensen.no, er leker som fungerer godt uansett sinnsstemning og festmeny. Blant alle selskapsleker for voksne som fins på dette nettstedet, kan det være lurt å sjekke nr 15 (Hvem skal sitte sammen?) før du går videre i planleggingen av samværet.

Første lek ut er en kvalitetslek, garantert suksess under forutsetning av at ingen av dem som er med, har sett leken før (eller vært med på den) – eller er en person som ikke tåler å bli tøyset med. Dersom noen av deltakerne vet at de kjenner leken fra før, kan leklederen velge A) å la vedkommende likevel delta i leken og be ham/henne late som ingen ting, ikke røpe for de andre hva leken går ut på – eller B) la deltakeren være publikum.

Togreisen

Dette er en oppvisningslek der det bør være 6 til 8 deltakere (jevnt fordelt mellom kvinner og menn) – samt et publikum. De som ser på, trenger ikke være mange, for etter hvert som deltakerne har vært i aksjon, vil også de kunne le av dem som følger etterpå.

Deltakerne kommer inn etter tur og bør være en miks av kvinner og menn. Er den første mann, blir den neste kvinne, osv.

Deltakerne vises inn på et tilstøtende rom der de verken kan se eller høre det som foregår på scenen/ i selskapets «lekerom» e.l.. Leklederen holder igjen en av deltakerne, og vedkommende gis en lynrask og lavmælt instruks (med hviskestemme) om det som skal skje. Leklederen forteller at når han snur seg, kommer han til å gi ham/henne en god klem. Dette må førstemann være med på; dvs. la klemmen bli gjensidig. Leklederen forteller videre at når førstemann, på signal, deretter snur seg til den som er kommet inn fra naborommet, vil den sist ankomne tro at det også vanker klem på ham/henne. Vedkommende gjør seg derfor klar til å ta i mot klemmen slik han så de foran seg klemme hverandre. Men i stedet får han en lusing!. Slik fortsetter leken. For hver ny deltaker som kommer inn, ser vedkommende at alle som står foran i rekken, gir hverandre klemmer. Da vil sistemann forvente at det også vanker klem på ham/henne. Overraskelsen blir stor når han/hun i stedet får en lusing…

For at leken skal bli artig, må den gis en «innpakning». Det dreier seg om en togreise, f.eks. på Bergensbanen. Leklederen er lokomotivfører, de andre er passasjerer. Leklederens faste rituale er: «Nå kjører toget. Ta plass, ta plass, lukk dørene! Tut-Tut! Toget går…» Så lager leklederen tydelige tøffe-lyder (toglyder) mens toget tøffer sakte rundt på scenen. Helt i starten med bare to passasjerer (eller vogner) som holder begge hendene på skuldrene til den som går foran. De tre som tøffer første etappe/til første stasjon blir: Nr 1 – Leklederen, Nr 2 – Den som leklederen i stillhet har gjort avtale med. Nr 3 – Den første som er kommet inn fra naborommet (og som er intetanende til det som venter).

Etter å ha tøffet litt rundt, roper leklederen høyt og tydelig: «Tut-Tut! Neste stasjon: Arna!» Nå stopper han toget og roper samtidig som han snur seg til førstemann: «Avskjed!» Da gir de to hverandre en skikkelig god klem, mens den tredje (han som kom inn fra naborommet) ser at de to foran klemmer hverandre. Når første klem er unnagjort, roper leklederen igjen: «Avskjed!» På dette signalet snur så den som mottok den første klemmen seg mot nr 3 – og i stedet for gi ham/henne en klem, gir han vedkommende en lusing. (Gjerne en som svir litt. Ikke noe forsiktig klapp!) Dette blir garantert en overraskelse – ikke bare for den som får lusingen, men også for publikum.

Så forteller leklederen veldig stille (hviskende) til de to som var med i leken (til første stasjon), at begge skal være med videre. Nå skal den som tildelte nr 3 en lusing, ikke gi ham/henne en lusing, men en klem – på samme måte som lokføreren gjorde innledningsvis. Den som fikk første lusing, skal altså nå ha klem, men når han/hun snur seg til den nyankomne (dvs. nr 4) vanker det lusing ham/henne.

Slik fortsetter leken: Det er alltid sistemann som får lusingen, alle foran mottar klemmer. Leklederen har samme meldingsrituale hele tiden (se lenger oppe), det eneste som endrer seg er nytt navn på stasjonen, samt at ropet «Avskjed!» som leklederen sier høyt og tydelig hver gang noen skal ha klem, øker i takt med antall passasjerer og klemmer som gis. Det klemmes alltid etter tur, det skal aldri være flere som klemmer hverandre samtidig. Klemmene beveger seg bakover i vognene, og lokføreren er alltid den første til å gi klem. Slik går det til sistemann får en lusing. Husk også at når togturen fortsetter til neste stasjon, skal alle vognene/passasjerene hekte seg på til en lang rekke, ved at begge hender plasseres på skuldrene til den som går foran. Lykke til!