Trening kan ha positiv effekt på anginasmerter, men la det skje i samråd med lege
Det er forskjell på anginasmerter, derfor skal de alltid tas alvorlig uansett hvor mye eller lite smertefull tilstanden er
Det er hjertets kransarterier, også kalt koronararterier, som forsyner hjertemuskelen med bl.a. oksygen. Dette er nødvendig for at hjertet skal kunne «leve». Oppstår det innsnevringer på en eller flere av disse arteriene (årene), blir oksygentilførselen mindre enn det som er hjertets behov. Dette viser seg særlig ved fysisk eller psykisk anstrengelse. Tilstanden er smertefull og kalles derfor anstrengelsesangina (se video). Typisk for denne type smerter er at de klinger av når anstrengelsen opphører.
Personer med anstrengelsesangina kan gjennom fysisk aktivitet utsette eller eliminere brystsmertene. Kondisjonstrening kan gi økt blodstrøm til koronararteriene, noe som ikke sjelden bidrar til økt kapillærtetthet i hjertemuskelen (dvs. at det dannes nye bitte små blodårer).
Anginasmerter under hvile må alltid tas alvorlig
Alle som opplever anginasmerter må få dette undersøkt hos lege. Dersom en kjenner anginasmerter uten at en anstrenger seg, f.eks. under hvile, skal en ikke utsette legekonsultasjonen. En slik ustabil angina skal alltid tas alvorlig!
Dersom en lider av angina (og har fått dette utredet medisinsk), trenger lang oppvarming ved trening og annen energikrevende fysisk aktivitet. Dette gjelder ikke minst hvis treningen foregår ved lave temparaturer. Den som lider av angina pectoris kan trene inntil han/hun kjenner anginasmertene, og deretter redusere belastningen – dessuten benytte et nitropreparat for å redusere det fysiske ubehaget. Tiltar derimot aniginaplagene, skal en alltid få sjekket tilstanden hos lege.
[youtube_video clip_id=»WFF4E8oMhac»]
YouTube-klippet viser bl.a. hvordan anginasmerter oppstår.