Madeirabroderi erobret verden takket være en engelsk overklassedame

Madeira broderi foregår fremdeles på "gamlemåten" (Foto: johnsteffensen.no)

Reisebrev nr. 4

Flere Madeira-reisebrev: 1: Makeløse Madeira  2: Fra mystisk øy til ferieperle  3: Funchal; en fargerik blanding av likt og ulikt

 

MADEIRA 

Miss Phelps lanserte Madeirabroderi i London

Madeirabroderi i svært mange varianter. Her fra et lite hjørne i butikken.Madeirabroderi, Madeiravin, Madeirahatter, kurver og levadaer forbindes gjerne med den frodige, lille, portugisiske Atlanterhavsøyen som ligger på samme breddegrad som Casablanca i Marokko. 

Helt fra 1856 har Madeirabroderi hatt en spesiell status verden over. I dette året introduserte overklassedamen Phelps madeirabroderi i London, og suksessen lot ikke vente på seg. Miss Phelps tilpasset etter hvert broderiene til kundenes smak, og etter at tyske oppfinnere revolusjonerte produksjonen, tok det fullstendig av for Madeirabroderi som eksportartikkel. Hundre år senere (i 1950-årene) var hele 60 000 maderianske kvinner sysselsatt med brodering rundt om i hjemmene. Samtlige jobbet for en broderisentral, der kvinnene hentet stoff med påtrykt mønster + nål og tråd. Dette tok de med seg hjem og jobbet derfra. Når broderiet var ferdig (de fikk betaling per 1000 sting), kom kvinnene tilbake til sentralen med broderiene. Her ble jobben bokstavelig talt saumfart, før stoffet ble vasket og strøket etter en bestemt prosedyre.

Madeirabroderi foregår fremdeles på "gamlemåten" (Foto: johnsteffensen.no)Også i dag foregår det på samme måte, men nå er arbeidsstokken betydelig redusert. 5000 maderianske kvinner jobber i dag for en broderisentral, og oppdragene strømmer på fra hele verden. Akkurat da vi besøkte broderisentralen holdt en på med to 6,50 meter lange broderte bordduker som en av verdens rikeste menn hadde bestilt. Det ble ikke sagt noe om prisen – eller hvor lang tid jobben ville ta, bortsett fra at så lange duker på ingen måte var hverdagskost. Det var flere som broderte samtidig på de lange dukene, men først måtte mønsteret tegnes etter samme prosedyre som har vært anvendt i årtier. Et svært møysommelig arbeid! (Se bildet)

Broderisentralen vi besøkte, lå midt i byen, like bortenfor landbruksmarkedet. «Bordados da Madeira» (www.bordal.pt) stod det på de ferdige broderiene. Vi handlet i sentralens «fabrikkutsalg», hvis det kan kalles noe slikt. Aldri har vi sett så stor betjening ekspedere så få kunder. Ekspeditørene var mange – og majoriteten syntes å være menn!

Vi følte at vi ble passet på. En litt eldre kvinne holdt sine vaktsomme øyne med oss da vi tittet nærmere på en duk til 20 000 kroner. Da vi omsider bestemte oss for et betydelig mindre Madeirabroderi; 12 serviettringer, stod damen og tviholdt på broderiet helt betalingsterminalen omsider virket som den skulle. Det tok henimot 7 minutter – og det var like før vi ikke hadde nådd turbussen videre…

Det er imponerende håndarbeid kvinnene på Madeira utfører. Madeirabroderi er nærmest «et must» for alle som besøker øyen. Derfor var det også mange andre broderiutsalg å se. Ikke bare broderisentralen ved landbruksmarkedet. Madeirabroderi kan kjøpes over alt på øyen!

[button link=»https://johnsteffensen.no/2012/07/uforglemmelig-aften-pa-do-forte/» color=»purple»] Mer om Madeira[/button]

 

Tekst og foto: John Steffensen

 

La andre få vite om dette innlegget..

2 Kommentarer På “Madeirabroderi erobret verden takket være en engelsk overklassedame”

  1. Hei!

    Jeg er håndverker på min «hals». Det er kjempeviktig dette arbeidet som her blir gjort, hvor ofte ellers finner man håndbroderte arbeider? Kr. 20 000,- for et arbeid som tar uant mange timer å brodere er vel egentlig ingen upris, heller et spørsmål om man er villig til å betale det, det koster? I mitt hode etter norsk standard er dette uttrolig billig, selvom jeg ikke vet hvilke type arbeid det var snakk om.
    Et lite eksempel fra meg selv som også broderer. For 20 år siden broderte jeg en festremse. 1.50 cm lang og 30 cm bred i hardangersøm. Jeg diktet mønsteret selv og festremsen var utfylt over hele lengden med forskjellige stingteknikker. Materialene var for ca 700,- , linstoff og lingarn. Jeg brukte 450 timer på broderiet. Spørsmålet er:; Hvem vil betale for dette broderiet? Og samtidig tjene penger på det?

    Fra Ingebjørg

    1. Ja, du har helt rett Ingebjørg. Prisen står ikke i samsvar med alt arbeidet og øvrige produksjonskostnader. Det blir som du sier, avhengig av hva folk er villig til å betale. Kvinnearbeid har dessverre vært alt for lavt priset i århundrer. Kvinnene får ikke tilnærmet lik betaling for håndverket sitt sammenlignet med hva menn kan tillate seg å kreve. En vaskemaskinreparatør kan glatt presentere en regning på 1600 kroner bare for å skifte en liten del i løpet av 5 minutter. Kanskje var han opptatt med akkurat dette oppdraget i henimot en klokketime inkl. kjøring? Men skal en kvinne kunne ta tilsvarende timebetaling for brodering, strikking, hekling e.l., er det neppe mange som er villig til å betale reell pris. Sånn er det bare… Dessverre 🙁

Kommentarer er steng.