Skomakeren som satte varige spor

Skomakeren i Lille Øvregate 13 var min far. Her er historien slik jeg kjente ham. Foto: John Steffensen / www.johnsteffensen.no

Skomakeren som satte spor…

Skomakeren som ble ved sin lest... I et gammelt fotoalbum har min mor skrevet følgende kommentar til dette bildet tatt på hytten vår i Fana: "Selv i ferien..." Skomakermester Frank Steffensen var meget nevenyttig, og han kunne fikse det meste. Ikke bare sko... www.johnsteffensen.no
Skomakeren som ble ved sin lest… I et gammelt fotoalbum har mor skrevet følgende kommentar til dette bildet tatt på hytten vår i Fana: «Selv i ferien..!» Skomakermester Frank Steffensen var meget nevenyttig, og han kunne fikse det meste. Ikke bare sko… www.johnsteffensen.no

Del 2

Les også: Første del av «Min far, skomakeren»

Skomakermester Frank Steffensen hadde det i fingrene, selv de mest håpløse skopar fikk nytt liv etter at han hadde tatt hånd om dem. Det var sjelden at han ga seg på tap, men han kvidde seg heller ikke for å si at det neppe ville være regningssvarende å reparere akkurat dette paret.

Noen ganger kunne det likevel være slik at kunden hadde et rent kjærlighetsforhold skoene sine, sko som alltid hadde passet ham eller henne perfekt, sko som var spesielt gode å gå i. Da hendte det at fattern gjorde redningsforsøk uten å kunne garantere for resultatet. Mange ganger var jeg vitne til at helt nedsarvede sko ble som nye etter at han hadde reparert dem.

Jeg har tidligere fortalt at jeg ikke var spesielt stolt av at fatterns yrke. Som liten gutt, og kanskje særlig i puberteten, var det pappas skoforretning jeg fokuserte på. Den var ikke noen stor affære, men den var like fullt en forretning. Og det var det som betydde noe.

Men det var likevel noe med fattern og yrket hans som jeg var litt stolt av. Her er noen av plussidene…

♠ Frank Steffensen var en av to skomakere i Bergen som laget skaftestøvler eller ridestøvler til byens politikonstabler, elegante håndlagete, høye, svarte lærstøvler som både kostet flesk, og som «alle» politifolk i Bergen ville ha. Fattern hadde flere års venteliste av politikonstabler som sto i kø for å få håndlagete skaftestøvler. Akkurat det syntes en liten kjuagutt var spesielt tøft, at byens politifolk nærmest tryglet og ba om at fattern skulle ta seg tid til å lage støvler til dem. Og som sagt; det fantes kun to skomakere som gjorde dette da jeg var liten…

Skomakeren i Lille Øvregaten 13 sysselsatte flere skomakere. Dette er i fatterns verksted, men det er ikke fattern som såler sko her. Det ser jeg på hammeren. Skaftet på min fars hammer var betydelig mer slitt. Foto: John Steffensen - www.johnsteffensen.no♠ Det var også tøft at min far var Den Nationale Scenes faste skomaker. I god tid før hver ny oppsetning fikk fattern kjempefine, detaljerte, malte tegninger av rollefigurene. Her var også skuespillernes sko tegnet inn, så ble det fatterns oppgave å lage skopar ut fra tegningene. Det ble alt fra middelalderfottøy, Jesus-sandaler, klovnesko, sjørøverstøvler, osv. Dessuten reparerte han sko for Den Nationale Scene. Frank Steffensen var med andre ord teatrets faste skomaker, og det syntes guttepjokken var stas; fattern var ingen hvem-som-helst-skomaker…

♠ Det tredje med min far, skomakeren, som jeg var stolt av, var at fattern satte spor etter seg i faget. Han var en foregangsmann på mange områder, og han var ikke redd for å ta på seg organisasjonsansvar enten det gjaldt skomakerne i Bergen – eller for hele landet. Han var svært engasjert og genuint opptatt av skomakeryrkets ve og vel. Han ble etter hvert også innvalgt i Direksjonen (representantskapet) i Bergens Haandværks- og Industriforening som den første skomaker siden 1861, og der var han også mangeårig oldergesell. Sammen med politimesteren  i Bergen foresto fattern den høytidelige utdeling av svennebrev til håndverkere som hadde bestått svenneprøven innenfor ulike fagområder; frisører, rørleggere, elektrikere, taktekkere, tømrere, bundtmakere etc. At fattern var en slik betrodd seremonimester var også stort for en liten gutt, og jeg kjenner fremdeles på den gode følelsen av at fattern skikket seg vel, og at han satte spor etter seg innen sitt fag, gjennom sin profesjonelle yrkesutøvelse.

Les også: «Min geniale far»

♠ Jeg kan ikke omtale fattern uten å ta med enda en viktig egenskap han hadde, nemlig den store pedagogen han egentlig var. Skomakermester Frank Steffensen hadde åpenbare pedagogiske talenter, en fremragende egenskap som bl.a. kom til uttrykk overfor kunder, kolleger og nærmeste familie. Jeg vil fortelle mer om dette senere. Noe har jeg allerede skrevet, men det kommer flere beskrivelser av store og små hendelser som jeg husker ham for, der fattern åpenbarte en pedagogisk evne og teft ut over det vanlige. At Frank Steffensen var en vis mann, hører også med til historien. Han fikk stadig henvendelser fra folk som søkte råd hos ham og ville høre hans mening om mangt og meget. Det var liksom noe spesielt med skomakeren i Lille Øvregaten 13.  

♠ Så skal jeg heller ikke glemme den rausheten og det storsinn som fattern viste. Han var en seriøs utøver av faget og ville presentere den lille butikken i Lille Øvregaten på skikkelig vis, i tillegg til at han var opptatt av å yte god service overfor kundene. Men det var en greie til han til fulle demonstrerte, noe som jeg aldri har kunnet glemme ham for: Han oppdaget at også jeg, hans yngste sønn, hadde noen talenter – selv om de bare var i sin spede begynnelse. Det var forholdsvis amatørmessig det som 12-13 år gamle John presterte, men jeg fikk slippe til i fatterns forretning med mine mange påfunn. I starten «glemte» jeg riktignok å informere ham om hva jeg hadde gjort, men etter hvert fant jeg ut at det var klokest å spille på lag med min far. Det var jo tross alt hans forretning, og han følte seg nok passe dum da jeg hadde foretatt meg noe som han var intetanende om, som da jeg hang opp en plakat i vinduet som forkynte at i dag var det SALG, og at alle sko var minus 30%. Plakaten var fin den, men det var vel også det mest positive med hele initiativet…. Skjønt den seansen snudde fattern på uhyre elegant vis. Hvordan han gjorde det, skal du få vite ved en senere anledning.

Les også: «Om ikke å se sitt publikum an…»

Les første del av «Min far, skomakeren».

Sjekk Johns hagesider. www.johnsteffensen.no

Les del 3 i serien om «Min far, skomakeren».

La andre få vite om dette innlegget..