I ettertid har jeg skjønt det; min far var genial…
Min far, Frank Steffensen, var en klok mann. Han var ikke alltid et A4-menneske, han hadde også evnen til å overraske. På sin lune, rolige og reflekterte måte. Dessverre evnet jeg ikke alltid å se dette da jeg var tenåring og etter hvert kom i opposisjon til autoritetene. Men selv om jeg ikke var et barn som drev mine foreldre til vanvidd, så var det ikke alltid at jeg handlet slik som de selv ville ha gjort. Som tenåringer flest ville jeg løse tingene på egen hånd, dvs. finne meg selv…
Jeg har også tidligere referert til mine foreldre, for jeg har svært mange gode minner om dem. At jeg etter hvert skulle få interesse for reklametegning, lay out og design får pappa ta sin del av æren for. Ikke det at han selv behersket dette særlig godt, men fordi han inspirerte meg og ga meg tro på meg selv. Han lot meg slippe til i forretningen. En forutsetning var likevel at jeg fortalte ham hva jeg hadde gjort – ikke hva jeg hadde tenkt å gjøre… Han stolte 100% på meg, selv om jeg ikke alltid handlet i overensstemmelse med hans tanker. Vi var nok litt ulike, så alt ble vel neppe bifalt 100 prosent.
En gang skulle jeg lage et skilt til forretningen, en informasjon om at han snart skulle ha ferie: “Ikke skriv ferielukket, det er negativt. Lukking gir ingen gode assosiasjoner for den som kommer til en låst butikkdør. Fokuser heller på det at jeg kommer igjen”, sa han – og la til: “Det viktige er at jeg kommer igjen, og det er det som betyr noe for kundene mine. Jeg kommer igjen – jeg har ikke lukket for godt.”
Litt senere da jeg viste ham plakaten; “Hurra, jeg har ferie!” fortsatte han: “Ikke skriv fra – til, folk har ikke noe med hvor lang ferie jeg unner meg. Om jeg har en, to eller tre ukers ferie, det har de ikke noe med. Det er det at butikken åpner igjen som er det viktige! Før opp datoen jeg kommer tilbake. Det holder i massevis.”
Dette hadde jeg ikke tenkt på… Stadig lærte han meg å se ting fra en annen synsvinkel, og som den store pedagog han var, tok han meg med i tankeprosessen, slik at også jeg skulle ta opp i meg det han stod for.” I så måte var min far bortimot genial. Det har jeg i hvert fall skjønt i ettertid…