SYKEHJEM. Det fantes enkelte lyspunkt… (Del 6)

Det var et problem at mange av de tilsatte i avdelingen ikke brukte navneskilt med et tydelig skrevet fornavn.

Rapport fra et sykehjem. (johnsteffensen.no)RAPPORT FRA ET SYKEHJEM

   «Velkommen til virkeligheten!»

                            Del 6

 

Noen få ganger opplevde hun en form for aktivitet… Men det skjedde bare når en bestemt hjelpepleier var på jobb. Ellers aldri…

Kanskje tenker du at min svigermor ble utsatt for en svært dårlig miks av uheldige omstendigheter, at kvaliteten på oppholdet skyldtes stor bruk av vikarer og ufaglærte. Vi opplevde tydelig fraværet av kompetanse. Flere forhold som tas opp i rapporten viser at dette sykehjemmet kom til kort på flere basale områder, der et annet sykehjem, ikke minst takket være et meget kompetent personale, evnet å gi svigermor adekvat omsorg og hjelp, selv om bemanningen (dvs. pleiefaktoren) var omtrent den samme.

Alt var selvsagt ikke like ille på sykehjemmet som denne rapporten omhandler, og jeg vil nå trekke frem det som ble opplevd som positivt: 

Det var et problem at mange av de tilsatte i avdelingen ikke brukte navneskilt med et tydelig skrevet fornavn.En av hjelpepleierne anstrengte seg virkelig for at mor/svigermor skulle ha det godt i avdelingen. De ytterst få gangene det skjedde noe kjekt, var alltid den samme hjelpepleieren på vakt. En gang så vi pleieren spille Yatzy med beboerne, en annen gang malte hun neglene til dem som ønsket det. Ved en anledning tok hun initiativ til å dekke langbord i avdelingen (med hvit duk, kandelabere og levende lys) og inviterte beboerne på naboposten til en bedre kvelds.

En annen ansatt fortjener også ros. Mor/svigermor ga ofte uttrykk for at vedkommende pleier var meget snill mot henne.

Det var et problem at mange av de tilsatte i avdelingen ikke brukte navneskilt med et tydelig skrevet fornavn. Nå vil jeg ikke røpe navn i rapporten, men der fantes også en medhjelper med en annen etnisk bakgrunn (trolig fra Afrika, hun snakket dårlig norsk) som alltid var imøtekommende og vennlig overfor beboerne og deres pårørende..

De yngste ferievikarene gjorde så godt de kunne.

Fysioterapeuten stod på for at mor/svigermor skulle få noe førlighet tilbake.

Det var også positivt at vi fikk låne et større rom på sykehjemmet til å feire mors/svigermors bursdag.

Hun likte alltid å være pen på håret. Derfor satte hun pris på hyppige frisørbesøk på institusjonen.

Vi opplevde at institusjonssjefen tok oss på alvor da vi tok opp ting som ikke fungerte. 

– – –

Under det 90 dager lange oppholdet ble det smått med organisert turgåing/lufting fra personalets side. De hadde kort og godt ikke tid… De gangene mor/svigermor fikk en trilletur (i rullestol) utendørs, var det vi pårørende som gjorde dette, med unntak av en eneste gang. Da var det en av vikarene som tok henne med på en trilletur rundt sykehjemmet. 

 

Del 7 følger mandag 29. oktober

De seks første delene kan du finne i kategorien «Livsveven» og underkategorien «Sykehjemmet». Du finner også de tidligere innleggene om du klikker på «taggen» nedenunder (dvs. «På sykehjem» eller «Velkommen til virkeligheten!» 

La andre få vite om dette innlegget..