Reisebrev nr 3:
MADEIRA
Hovedstaden Funchal, en sober og pittoresk miks…
Gamlebyen i Funchal, Madeiras hovedstad, er så avgjort verd et besøk. En vandring her gjør inntrykk, minnerikt og interessant på alle måter. Arkitekturen, hvis det kan kalles det, er rik på kontraster. Husene er små, en sober blanding av velholdte og til dels falleferdige hus – noen av dem nærmest rønner.
Den gamle bydelen gjenspeiler på mange måter Madeiras økonomi der en del av befolkningen har arbeid, mens andre er uten fast inntekt.
En kan ikke ha besøkt i Funchal uten å ha fått med seg den pittoreske ”Rua de Santa Maria”, gaten der en mengde kunstnere med entusiasme og betydelig kreativitet har dekorert så godt som alle inngangsdører og portrom. Mange av dørene er kunstverk som er er svært så profesjonelt utført.
Fantasien har vært grenseløs. Ideen, som visstnok ble unnfanget av byens turistsjef for en del år siden, er genial. Det er utrolig spennende å vandre gjennom denne lange og trange gaten og ta del i kunstnernes ulike materialbruk og uttrykk!
Nærmere sentrum finner vi landbruksmarkedet ”Mercado dos Lavradores”, et innebygd torg som trolig har sett bedre dager. Utvalget er der, men når en ser eldre bilder fra samme sted, virker det som om utvalget har vært større…
Vår guide forteller at dersom en vil gjøre gode innkjøp, bør en handle i første etasje: ”Alt er dobbelt så dyrt i etasjen over”, forteller hun.
Det fins en egen hall i bygningens bakre part, øremerket sjømat. Her møter vi bl.a. den fryktinngytende, ål-lignende dypvannsfisken som er hovedingrediensen i nasjonalretten Espada. Senere får vi retten servert på hotellet (under middagsbuffeten), en rett som er grei nok rent smaksmessig, men som heller ikke er noe mer. Selvsagt med forbehold om at vårt eminente hotells kokker tilberedte fisken optimalt og i henhold til korrekt maderiansk tradisjon..
Arbeidsledigheten merkes tydelig ved at mange arbeidsføre mennesker i alle aldre, en god del av dem relativt unge, innenfor normal arbeidstid samles flere steder i byen. En del synes å være sysselsatt. Enkle arbeidsoperasjoner utføres av forholdsvis mange personer. Noen ganger virker det som om antall arbeidsoppgaver er færre enn antall folk som står til disposisjon. Ofte blir enkle og gammeldagse arbeidsredskaper benyttet; som sopelime, spade og bosspann på tralle. Det meste gjøres på gamlemåten, kanskje først og fremst for å gi flere maderianere et arbeid å gå til…?
[button link=»https://johnsteffensen.no/2012/06/madeirabroderi-erobret-verden-takket-vaere-en-engelsk-overklassedame/» color=»purple»] Mer om Madeira[/button]
Tekst og foto: John Steffensen