Til ettertanke
Pinsen, den kristne kirkes fødselsdag
Pinsen feires til minne om at apostlene fikk Den hellige ånd, og blir av protestantiske kristne regnet som kirkens fødselsdag. Den hellige ånd viste seg bl.a. som ildtunger over apostlene som umiddelbart begynte å forkynne det kristne budskapet på mange ulike språk, en egenskap som ble gitt dem i samme stund som ildtungene viste seg. Alle som møtte apostlene ble forferdet over at de med ett kunne tale til dem om Gud på mange ulike språk. Apostelen Peter forklarte hendelsen som et Guds under og forkynte budskapet om at Jesus var Guds sønn, menneskenes frelser. Navnet pinse kommer av det greske ordet «pentekoste», som betyr femtiende. Dvs. den femtiende påskedagen. Den liturgiske fargen er rød, noe som symboliserer både ild og glede.
«Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden gav dem å forkynne.
I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen. En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt morsmål bli talt. Forskrekket og forundret spurte de: – Er de ikke galileere, alle disse som taler? Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål?»
Teksten er fra Apostlenes gjerninger 2, 2-8. Flere ord til ettertanke; klikk her.
Jeg ønsker alle mine lesere en riktig god pinse!