Besteforeldre – hva vil dere bli kalt?
“Ompa”, sa min bestefar-bror, kall meg “Ompa”
“Ompa”, hva i all verden er det for et navn? spurte jeg. Min bror, som den gangen var ganske fersk bestefar, var strålende fornøyd med “Ompa”, et ord han hadde funnet på selv, og som han ville at barnebarna skulle kalle ham for. Jeg syntes “Ompa” lød litt sprøtt, og jeg antydet at det fantes en del litt uheldige ord som kunne rime på “Ompa” og som ikke var særlig flatterende, så det navnet var under ingen omstendighet aktuelt for meg. Om “Ompa” ikke var noen omskrivning av min brors navn, Gunnar, så kan det muligens ha vært en slags forvanskning av “morfar”. For det var det han var, tre voksne døtre som han hadde.
Selv valgte jeg “Beste”, og det er jeg vel tilfreds med. Jeg koser meg med navnet, det lyder mildt, varmt, omsorgsfullt og positivt. Og barnabarna bruker det konsekvent. I og med at jeg selv har to sønner og en datter som alle har fått barn, er “Beste” uproblematisk og innbyr ikke til forviklinger. Jeg kunne ha blitt kalt for “farfar” og “morfar” alt etter hvem av barnebarna som omtalte meg, men sånt kunne fort skape forvirring i og med at barnebarna innbyrdes kanskje ikke hadde helt klart for seg hvorfor det noen ganger måtte hete “morfar” og andre ganger “farfar”. For å unngå forvirring, og for å signalisere en positiv relasjon på tvers av generasjonene, ble det “Beste” for meg.
En av de andre besteforeldrene kalles “Besse”. Det ligger jo snublende nær mitt eget, men barnebarna har full kontroll, og de evner å høre forskjell på dem. “Beste” bor i Bergen og “Besse” på Valen. Og “Besse” sin far blir kalt “Oldebessen”. Veldig koselige betegnelser alt i hop.
“Beste”, det vil si undertegnede, er gift med “Mimmi” – eller mormor eventuelt farmor – alt ettersom. Men “Mimmi” er “Mimmi”, og det er ingen av barnebarna som omtaler henne som noe annet. Det var vårt eldste barnebarn som fant på “Mimmi”, noe av det første ordet hun kunne uttale sånn noenlunde tydelig. Og Åse falt pladask ikke bare for den skjønne jentebabyen, men også for det koselige ordet som hadde kommet ut av hennes munn da hun ved en anledning henvendte seg til henne: “Mimmi”. Og siden er det blitt slik; “Mimmi” og “Beste” – ikke noe annet enn det. Aldri farmor, farfar, mormor, morfar, bestemor eller bestefar. Sånn sett er alt på stell, og navneforslagene kan anbefales. Min bror levde godt med “Ompa”, og for hans barnebarn var “Ompa” like naturlig som morfar, bestefar, “Beste” eller “Besse”. Navnet skjemmer ingen, og det er sant, for når en har hørt et ord tilstrekkelig mange ganger, så tar en det opp i seg som den naturligste ting av verden. “Ompa” også… 😉
Les også: Mange barn synes at de har for lite tid med familien
Forresten… Det hadde vært hyggelig å få vite om andre kallenavn på besteforeldre, så hvis du blir kalt for noe annet – eller vet om andre besteforeldre-betegnelser, så hadde det vært gøy med en liten kommentar. Du kan gjerne bruke “Leave a comment” -skjemaet nedenfor eller sende en mail til [email protected]
Selv var jeg ikke i tvil om at jeg er Morfar. Men siden jeg for lengst er skilt fra barnebarnas mormor, var det ikke gitt hva min kone skulle kalles. For henne var Besto et naturlig valg og det fungerer kjempefint!
Flott, Terje, takk for at du deler! “Besto” er bra :), har muligens sammenheng med hvor i landet din kone kommer fra? Noen steder brukes også a-endinger, som i “Besta”. Flotte navn alt i hop, inkludert “morfar”….