Hjem, kjære hjem!

Utskrevet fra sykehus. De første ukene på egen hånd…

En hjerteoperasjon er et alvorlig inngrep. Rekonvalesenstiden er lang. Selv om mye har gått bra, kan jeg ikke hevde at det å bli hjerteoperert ikke har vært så farlig. Det er en risiko forbundet med ethvert inngrep, også mht. hjertet. I dag er en kommet svært langt med hjertekirurgi, og dødeligheten for den operasjonen jeg gjennomgikk, er rundt 1%.

Jeg var heldig som ikke pådro meg noe infarkt. Hjertet var helt, og det fungerte som det skulle. Dette ville være fordelaktig når jeg skulle trene meg opp igjen etter operasjonen. Jeg ble utskrevet fra Haukeland universitetssykehus 1. juli 2011, nøyaktig en uke etter operasjonen. Jeg var ingen sprek og spretten kar, men jeg var mobil. Jeg gikk for egen maskin, noe jeg allerede hadde gjort i flere dager på sykehuset. Jeg tvang meg selv til å være oppe. Sengen er en farlig venn. Blir en liggende, tapper den deg snart for krefter.

I korte trekk skal jeg fortelle om de utfordringene jeg møtte da jeg kom hjem. Fem dager etter operasjonen hentet jeg f.eks. avisen selv. Omtrent 600 meter tur-retur, opp og ned en bratt bakke. Jeg måtte ta to pauser underveis. Etter en uke begynte hjertet å oppføre seg annerledes. Først meget langsom puls, senere svært rask. Dette gjorde meg urolig, så lege ble kontaktet. En justering av medisinen ble foretatt. Etter dette gikk det bedre. Jeg var selvsagt preget av inngrepet. Det meste måtte gå i “langsom kino”, ingen brå bevegelser, ingen tunge tak. Å hoste var noe jeg kvidde meg til. Å nyse var enda verre. Det verste var å legge seg ned. Dersom jeg glemte meg, og la meg på den måten jeg alltid har gjort, virket det som om det meste i mage- og lungeregionen presset oppover i halsen. Jeg fikk et ubehagelig og ganske kraftig trykk øverst i brystet, et press som gjerne vedvarte i 20 – 25 sekunder før det klinget av. Først nå fire måneder etter operasjonen, er alt nesten blitt som før.

Åtte dager etter hjemkomsten ble stingene etter drenet på brystet fjernet. Selve drenet ble tatt ut dagen etter operasjonen, men nå var det stingene som måtte fjernes. Den 10. dagen etter at jeg kom hjem, forsøkte jeg å klare meg uten Paralgin forte. Dette gikk heller dårlig. Smertene tiltok, og jeg måtte fortsette smerteregimet enda en stund: 1 Paralgin forte og 1 Paracet fire ganger daglig. Dette fungerte greit for meg.

13 dager etter hjemkomsten dristet jeg meg til litt soling. Dette er noe en skal være ytterst forsiktig med når en har et ferskt operasjonssår. Dersom arret utsettes for kraftig sollys, vil det aldri komme til å gro særlig pent. Derfor smurte jeg meg med solfaktor 50 (dekkstift) over hele arret. Et annet alternativ hadde vært å dekke arret med en form for ugjennomsiktig tape/plaster. Det vil ta lang tid før arret kan utsettes for direkte soling, kanskje så mye som et år eller to…

Tre uker etter hjemkomsten gikk jeg en tur på anslagsvis 3,5 km. Dette fungerte greit, men på tilbakeveien ble jeg ganske skjelven mot slutten. Hadde ikke særlig mye kondisjon på det daværende tidspunkt. 30 dager etter hjerteoperasjonen noterte jeg at dette var “første dag med litt følelse av å være som før operasjonen”, dvs. at jeg følte meg noe lettere. Det skulle likevel ta mange uker før fremgangen kunne karakteriseres som betydelig. De første ukene merket jeg ingen særlig fremgang fra dag til dag, men i løpet av et par/tre dager kunne jeg slå fast at det hadde vært en en bitte liten fremgang de siste 72 timene. (Mer om dette senere.)

En ting er jeg egentlig litt stolt av. Jeg tror jeg gjorde noe som må ha vært ganske fornuftig: Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ville prøve å være alene også. Jeg ville ikke vende meg til at jeg hele tiden måtte ha folk rundt meg i tilfelle noe skulle skjære seg.

Dersom jeg gikk inn for en slik linje med konstant tilstedeværelse av en annen person, ville jeg ganske sikkert etter hvert gjøre meg avhengig av å ha noen hos meg hele tiden. Jeg ønsket ikke at det skulle bli slik. Derfor var jeg tydelig på at livet rundt meg måtte fortsette som normalt, at jeg i noen timer også kunne klare meg alene. Dette følte jeg var god terapi, ikke minst det å erfare at det gikk greit også når jeg var overlatt til meg selv…. 

FOTO: 20 dager etter operasjonen. Arret vises fremdeles godt. De to vannrette arrene nedenfor er fra drenet aom ble fjernet på Hjerte intensiv dagen etter operasjonen. Fire måneder senere er arret på brystet knapt synlig, bortsett fra nederste del, dvs. ca 4 cm.

La andre få vite om dette innlegget..