Vi kan ikke løpe fra oss selv.
Det er ingen lettvint løsning det som Jesus sier til disiplene i Matteus 16, 24-27: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort.»
Jeg føler meg egentlig ganske liten stilt overfor disse versene, for Jesu ord rammer meg. Jeg synes ikke at jeg har noen sjanse; jeg vil aldri kunne oppfylle kravene til enhver tid. Det fremstår som umulig! Så ærlig må jeg være. Som det står i vers 27: «For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort.»
Det blir litt av et regnestykke, og dette går fullstendig ut over menneskers fatteevne. Det er vanskelig å forstå at det fins en som makter å følge med på absolutt alt!
Likevel sier Guds ord dette. Men kan det tas bokstavelig? Er det slik at absolutt alt – helt ned til minste detalj – blir ført opp i Livets bok, og at vi en gang skal måtte stå til regnskap for rubbel og bit? Jeg kan vanskelig tro at det kan tolkes så bokstavelig. Det er ikke noe menneske gitt å holde sin sti ren til enhver tid. Jeg kjenner ikke en som er kvalifisert til Guds himmel ut fra en slik målestokk. Det går ikke an!
Men heldigvis fins det andre veier til frelse også… For det å være kristen, er ikke å mene eller tro at man er bedre enn andre, at man har grunn til å hovere over de som ikke får livet til! Nei, en kristen vet at han ikke er perfekt, og han innrømmer det! Hver eneste dag må han ydmykt bekjenne; Herre, forlat meg min skyld. Jeg fikk det ikke til i dag heller, men jeg prøvde, jeg gjorde så godt jeg kunne…
Det er syndere Jesus henvender seg til: «Min nåde er nok for deg!» (2. Kor 12,9). I dette utsagnet ligger en erkjennelse av at Mesteren selv forstår at vi ikke alltid – til enhver tid – makter å leve opp til idealene. Det som betyr noe, er hvordan du har det i hjertet ditt, om du har tatt i mot Jesus som din Herre og frelser. For Gud avslører oss. Han vet inderlig vel hvordan vi er. Vi behøver ikke å forestille oss overfor Ham. For Livets skaper kjenner oss. Like så lite som vi kan klare å løpe fra oss selv, kan vi klare å flykte fra vår Herre. Sånn er det bare…
PS! Om du synes dette er en viktig påminnelse – hvorfor ikke dele innlegget med andre? Vær med å skape ringer i vannet…
I dag kan du lytte til denne vakre versjonen av Adrae Crouch’s «Jesus is the Answer». Det er usikkert hvem som synger på dette youtube-opptaket. Ordet «Selah»stammer fra den hebraiske bibelen. Hva ordet betyr er uklart, mest sannsynlig oversettelse er: «Stopp og lytt!» Kanskje er det nettopp det du skal gjøre akkurat nå… Nyt!