To måter å se Guds tilstedeværelse på
“Hvor skal jeg gå bort fra din ånd, hvor kan jeg flykte fra ditt åsyn?” Salme 139 dannet avslutningen på musicalen “Rotløs”. Teksten gjallet i ørene, den kvernet om og om igjen. Salmens opprinnelige tekst fins i Det gamle testamente og forteller om Guds konstante tilstedeværelse i menneskenes liv: Hvor menneskene enn befinner seg, så er Gud der. Allestedsnærværende.
Guds tilstedeværelse: 1
Det går an å se Guds tilstedeværelse på minst to måter. Den ene som en litt truende følelse av Gud som kontrollerer menneskene kontinuerlig, Skaperen som overvåker oss for å se om vi handler galt, om vi handler i mot Hans vilje.
Guds tilstedeværelse: 2
Den andre måten å se Bibelteksten på, er å betrakte Gud som omsorgsfull og kjærlig, Gud som konstant har oppmerksomheten rettet mot menneskene.
Sistnevnte oppfatning har vært hovedfokus for meg personlig, nemlig det at Gud bryr seg – at Gud signaliserer at hver og en av oss har verdi for Ham.
Dersom noe er problematisk, kan en vende seg mot Gud fordi Hans øyne alltid er rettet mot oss. Vi tenker ikke over Guds nærvær i hverdagen, men Salme 139 forkynner at han er tilstede like fullt. Alltid! “Bakfra og forfra omgir du meg. Du har lagt din hånd på meg!” skriver salmisten også.
Til slutt i Salme 139 står det skrevet i den nye Bibeloversettelsen: “Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker! Se om jeg følger avguders vei, og led meg på evighetens vei!”
Så blir spørsmålet. På hvilken vei er jeg…?