Å erkjenne.
Å være kristen handler om ditt forhold til Jesus Kristus, om du tror på ham som din herre og frelser. Ordet frelse kommer av “fri hals”, noe som henspeiler på hvordan slaver ble låst fast med lenker og klave rundt halsen for at de ikke skulle kunne rømme. Når du regner Jesus som din redningsmann eller forløser, kan du med frimodighet si at du er frelst. Jesus har frigjort deg, han har fjernet din “klave” og dine “kjettinger”, da han tok din synd på seg på korset.
I så måte er din tro et personlig anliggende, noe som blir mellom deg og Jesus. Dette er ikke noe som andre har noe med å gjøre, det handler om hvordan du har det i hjertet ditt, om du har tro og tillit til at Jesu død på korset, ikke var forgjeves, at Jesus sonet din synd da han døde på korset. Jesu soning hadde ikke hatt noen verdi om den hadde sluttet på korstreet. Men Jesus stod opp fra graven tredje dag, og ved det demonstrerte han at døden ikke hadde noen makt over ham. Han ble ikke værende i dødsriket, han beseiret det onde og gikk i forveien for oss, for at alle som tror på ham skal bli frelst. “Men alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn!” står det i Johannes 1, 12.
Dette er mitt trosprosjekt. Jeg tror ikke om meg selv at jeg er bedre enn andre, at jeg har prestert noe som er virkelig bra, og som gir meg nøkkel til et evig liv hos Gud. Jeg vet at jeg ikke strekker til, at jeg ofte kommer til kort. Men jeg vet at Jesus vil ta imot meg, for det har han lovet: “Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.” (Johannes 14, 6)
Da holder det å bekjenne “Gud, vær meg synder nådig!” (Lukas 18, 13). Da kan du frimodig reise deg som en angrende og tilgitt synder. Det er dette som er kristendommen i et nøtteskall.
Tekst: John Steffensen (Foto øverst: Pricilla Du Preez / Unsplash)
