Barns atferd og belønning
Ytre belønning, f.eks. i form av penger, kan fungere på kort sikt, men er nedbrytende i lengden
Det er viktig å være edruelig når det gjelder å belønne et barns atferd. Forskning viser at det er anerkjennelsen som uttrykkes sammen med belønningen, som har størst betydning. Et barn trenger å få høre gjentatte ganger at de voksne ser dem, og at de setter pris på det de gjør.
Den menneskelige kontakten overgår oftest pengegaver. Det forretningsmessige aspektet ved at barna skal ha penger for alt mulig, kan fort overskygge det personlige. Det blir absurd når et barn skal ha belønning for å oppføre seg normalt, og hvis de voksne blir møtt med spørsmålet ”Hva får jeg for det da?”
Forskning viser at belønning kan virke stikk i strid med hensikten og ødelegge motivasjonen hos barna. Den slags kalles undermineringseffekten.
Psykolog Jan Christophersen sammenligner ytre belønninger som for eksempel penger, med anabole steroider: Det gir mye muskler på kort sikt, men er nedbrytende på lang sikt. I de voksnes verden har det bl.a. vist seg at økonomiske bonuser i næringslivet snart mister sin effekt fordi folk tar belønningen for gitt og slutter å prestere ekstra.
Christophersen mener at dersom det økonomiske tankesettet slår inn i familiesfæren, risikerer en at vi får mennesker som er villig til å gjøre alt for penger, men som mangler verdier og holdninger.
Professor Terje Ogden mener at det som først og fremst motiverer barna, er de voksnes oppmerksomhet og begrunnete anerkjennelse; – Dette var fint, fordi…. Ogden legger også til: – Straff kan virke, men er ikke å anbefale på grunn av mange bivirkninger. Han mener imidlertid at en kan bøtelegge barna ved at PC, sykkel eller lommepenger blir inndradd for en periode. Velger en å gjøre dette, må barna alltid ha en reell mulighet til å unngå slike type sanksjoner. Konsekvensen må aldri komme som lyn fra klar himmel.