Stille barn
Det har alltid vært fokus på barn som er utagerende og som krever mye oppmerksomhet. Da er det annerledes med barn som ikke utgjør noen krevende disiplinær utfordring, fordi de er så rolige og lydige at læreren noen ganger nesten glemmer at de er i klasserommet de også…
Forskning viser at mellom 10 og 30% av skolebarna er sjenerte og stille, en tilstand som for noen kan føre til alvorlige problemer senere i livet; som sosial angst, mobbing, depresjon og psykiatrisk behandling. Dette gjelder for rundt 10% av disse barna. I tillegg får de ofte faglige problemer på sikt, fordi de er så beskjedne at de ikke deltar nok i undervisningen.
Forsker Lisbeth Gravdal Kvarme mener i følge forskning.no at skolen gjør for lite for å hjelpe stille og innadvente barn, mens de hyperaktive får god oppfølging og mye oppmerksomhet. Når helsesøster gjør skolens ansatte oppmerksom på at stillheten og beskjedenheten hos enkelte ikke er særlig positivt på lang sikt, lyder ikke sjelden svaret: «Kan de ikke bare få lov til å være i fred, da?»
Bekymret for stille barn, de som ikke tør å rekke opp hånda i klassen, har få eller ingen venner eller holder seg mest for seg selv
Men i følge Gravdal Kvarme trenger de stille skolebarna venne seg til å høre sin egen stemme, selv om de ikke er særlig utadvendte. De må utfordres dersom de skal bli bedre, og dette bør skje i trygge omgivelser og rammer. – Vi kan ikke bare la dem være i fred fordi lærerne ikke vil plage dem, fortsetter hun. – Dette er barn som ikke sier noe, ikke tør å rekke opp hånda i klassen, har få eller ingen venner, og holder seg mest for seg selv.
Når skolen lar slike barn være i fred, utvikler barna heller ikke nødvendig sosial kompetanse. Det er viktig at de stille og beskjedne barna får hjelp til å høre sin egen stemme. Bråkete og hyperaktive barn får oppfølging først og fremst fordi de utgjør et problem for hele læringsmiljøet. Gravdal Kvarme understreker at det blir en høy pris å betale for de stille og svært beskjedne barna som ikke får hjelp.
Lettere å endre et barns atferd når flere spiller på lag
Gravdal Kvarme har 10 års erfaring som helsesøster og har sett lidelsene til stille og beskjedne barn på nært hold. – Tenk hvor mye vi kunne ha gjort, hvis vi hadde jobbet mer forebyggende med disse barna, sier hun. – Skal vi få dette til, må tilgangen på helsesøstre i skolen bli mye bedre enn i dag. Hellsesøster bør være tilgjengelig jevnlig – uten at en behøver å bestille time. Dette må være et lavterskeltilbud hvor elevene kan gå for å få alt fra plaster til hjelp om mobbing. Det gjør at det ikke blir stigmatiserende å oppsøke helsesøster.
Tettere samarbeid mellom helsesøster, lærere og foreldre er viktig, for det blir lettere å endre et barns atferd når det fins flere som spiller på lag, flere som stiller opp for den som trenger hjelpen. Hun mener også at helsesøster bør få anledning til å drive mer oppsøkende virksomhet fordi det er mange som vegrer seg for å ta kontakt.
Langt fra alle kommer og melder seg, sier forskeren. Det fins undersøkelser som bekrefter at barn som er stille på skolen, selv ønsker å få gjort noe med dette. De ønsker å bli mer synlig, få hjelp til å komme frem. Barna må stimuleres til å få tro på seg selv, og da holder det ikke med kunnskap. Barna må selv tro på en endring, såkalt mestringsforventning.
Skaffe kompetanse til å takle livet i ulike situasjoner
Gravdal Kvarme fremholder at det handler om troen på egen kompetanse til å takle livet i ulike situasjoner – og til å nå sine egne mål. For å få dette til, er det viktig med positive erfaringer, gode rollemodeller samt det å gi barna positive tilbakemeldinger. Gjennom å observere hverandre lærer barna atferd. Får barna økt sin sosialt kompetente i skolen, kan dette føre til at de lettere får venner, blir mer synlig og våger å ta ordet i timene.