Slik kan barn miste sitt indre kompass.
Den kjente danske familieterapeuten og forfatteren Jesper Juul (1948-2019) var særlig opptatt av samliv, barn og barneoppdragelse. Han var tydelig på at foreldre skal være meget bevisst på å skille mellom belønning for gode prestasjoner og belønning for å få barn til å endre en uønsket eller dårlig atferd. Juul kalte det for maktmisbruk og manipulasjon å belønne barn for at det skulle å endre sin atferd. Han hevdet at et slikt belønningssystem vil føre til at barn kommer til å mangle essensiell livskompetanse. Belønningen skaper kun en glatt og perfekt overflate, noe han karakteriserte som Botox-syndromet.
Bekymret for belønningsstyrt oppdragelse
Juuls poeng var at et slikt belønningssystem først og fremst skaper en kortvarig lykketilstand, fordi det utløser endorfiner, noe som kan være avhengighetsskapende. Juul var særlig bekymret for hva en belønningsstyrt oppdragelse kan gjøre med barna. Han fortalte at mange unge i 20-årsalderen kontaktet ham, og ga uttrykk for at de på mange måter hadde det vanskelig – for ikke å si forferdelig. For på et tidspunkt sluttet jo «festen», og da var det ingen som sto klar med belønninger lenger. Barna mistet dermed sitt indre kompass, dvs. fornemmelsen for hvordan ting egentlig fungerer når rosen ikke fins.
Viktig å forstå hvorfor et barn oppfører seg slik
Juul fremholdt at det noen ganger kan bli for mye av det gode, og at det kan bli vel mye ros. At et barn hele tiden får høre hvor flott alt er, oppleves til slutt som tomme ord. Det som barna trenger, er å bli sett. Det viktige er å forstå hvorfor barna gjør som de gjør, man må lete etter årsakene i stedet for å krisebehandle på overflaten. Juul var imidlertid ingen fanatisk ros-motstander. Han mente bl.a. at det ville være uproblematisk å respondere positivt med belønning for eksempel etter å ha fått gode karakterer på skolen, eller når barnet hadde klart å ta lappen. Men å belønne barn for at de skal endre atferd, var i følge familieterapeuten høyst betenkelig.
Ingen har vondt av å gå på trynet i blant
Personlig føler jeg at Jesper Juuls synspunkt har veldig mye for seg. Dessverre fins det alt for mange curlingforeldre som hele tiden tar unna for barna sine, og som gjør sitt beste for at de ikke skal falle, foreldre som forsvarer sine barn inntil det stupide, og som angriper enhver som kan ha noe å utsette på deres avkom. Det være seg lærere, andre autoritetspersoner, naboer og jevnaldrende barn. Ingen barn og unge har vondt av å gå på trynet i blant, man får økt styrke for hver gang man klarer å reise seg igjen, og man har lært noe meget viktig om hva livet og tilværelsen i bunn og grunn er. Da har man bedre forutsetninger for å kunne takle motgang, skuffelser og problemer. For barna har utviklet sitt eget indre kompass basert på ting de har erfart tidligere – og hvordan de da taklet disse hendelsene.
Tekst: John Steffensen. Foto øverst: Sharon McCutcheon (Unsplash)
En god tankevekkende artikkel! Så bra at du skriver om sånt som dette. Serien om tenåringer er også knall. Takk!
Hilsen
Anne.
Bodø
Til Anne,
Takk for inspirerende omtale. 🙂
John
Godt innlegg, bør leses. takk
A. Jensen
Hei
Takk for inspirerende tilbakemelding 🙂
Mvh
John
Hei. Vettugt. Skulle ha vist det for 25-30 år siden. hadde gjort ting på annen måte då, som det du skriver her. Vi fikk onger så spurte oss kor mykkje får vi får det då? De ble vant til å få lønn for alt de gjorde men det var feil. angrer på det i dag.
Bjørn G
Hei, Bjørn G
Takk for din ærlige og tankevekkende respons! Du/dere er ikke alene om å ha erfart det slik. Om noen dager føler et nytt innlegg i «Tema: Oppdragelse» som tar for seg noe av det du forteller om her. Noen ganger skulle man ønske at man kunne ha spolt tilbake i tid, gjort ting på en annen måte. Alt vi gjør – og ikke gjør, får konsekvenser. Ikke alle valg er like lure og gjennomtenkte. Da kunne det ha vært OK å prøve det på en annen måte, men livet kommer dessverre aldri i retur. Så da gjelder det å handle reflektert og smart når man står midt oppi det. Ikke alltid enkelt det heller…
Mvh
John