Apparatene som lages for ikke å vare
Kjære EU! Gi oss et nyttig miljødirektiv for en gangs skyld!
For noen dager siden brakte NRK, via FBI (Forbrukerinspektørene), en fransk dokumentar som tok for seg ulike produkters levetid. Problemstillingen var hvorvidt produsentene med vitende og vilje gjør produktene mindre holdbare, slik at apparatene går i stykker etter en viss tid, noe som resulterer i at kunden kjøper et nytt produkt i stedet for å reparere det gamle.
Det var et interessant og skremmende program. For skal en tro funnene som de franske filmmakerne gjorde, kan meget tyde på at deres tese er riktig. Skjønt det har vel ant oss lenge… I 2014 burde det være mulig å lage apparater som varer lengre enn det de gjorde før i tiden.
Det er nemlig fullt mulig for produsentene å lage apparater som varer veldig lenge. Det spørs bare om de har vilje til å gjøre dette. For hvis folk blir sittende lenge med de gamle duppedingsene, får ikke fabrikkene avsetning på alt det nye som er kommet til siden. Derfor tyder ting på at produsentene med vitende og vilje setter inn en del dårlige komponenter i apparatene, smådeler som fabrikkene vet ikke kommer til å vare i særlig mange år…
Samsung og Apple verstinger
Samsungs flatskjermer fikk særlig gjennomgå i programmet. Samsung var i følge franskmennene verstingen mtp. flatskjermer. Apples produkter kom heller ikke godt ut av dokumentaren. Samsung fikk stryk fordi flatskjermene har en lei tendens til å ta kvelden etter et par/tre år. Franskmennene avslørte “synderen”; nemlig kondensatorer som etter en tid smelter. Kondensatorene i Samsung-apparatene, kostet ca 1 krone stykket, og i følge filmen var dette de simpleste kondensatorene på markedet. Det fantes betydelig bedre løsninger: kondensatorer som kostet opptil 32 kroner stykket. Disse ville vare 5 ganger lenger enn de billige. I tillegg hadde Samsung plassert de skjøre kondensatorene på et meget ubeleilig sted, tett inntil en radiator som avgir varme. Og nettopp varme er kondensatorens verste fiende. Det er varmen som gjør at kondensatoren til sist smelter og blir ødelagt. Dette skjer ofte etter 1 1/2 til 3 1/2 år. De færreste er i stand til å skifte kondensatorer selv, og det svarer seg neppe å få en reparatør til å gjøre jobben. Da blir reparasjonen snart like dyr som en ny flatskjerm, og dermed kjøper de fleste ny TV i stedet. Tenk hvilket MILJØPROBLEM dette blir over tid…!
Les også: “Derfor bør du ønske deg noe annet…”
Samsung hadde visstnok tatt rev i seilene etter de bl.a. måtte inngå et forlik i forbindelse med et massesøksmål fra forbrukere i USA. Samsung hadde gått med på å ordne opp i dette, og betalt ut store summer til tusenvis av misfornøyde kunder. Deretter hadde Samsung endret på kondensatorløsningen. Nå hadde flatskjermene fått større og bedre kondensatorer. Men da var det plutselig et annet “aber”… De nye Samsung-kondensatorene går nemlig ikke an å skifte, for det er umulig å skaffe nye tilsvarende kondensatorer! Dermed må flatskjermene skrotes når kondensatoren en dag slutter å fungere. Dette kommer til å skje før eller siden, for kondensatorene er så godt som alltid det svakeste leddet i en flatskjerm!
Det franske TV-teamet prøvde forgjeves å få Samsungs ansvarlige på banen, og intervjue dem med tanke på kondensator-problemene, men absolutt ingen ville svare på programskapernes spørsmål. Teamet gjorde mange forsøk, men Samsungs ansvarlige gjorde seg utilgjengelig.
Også Apple nektet å uttale seg
På samme måte var Apple også helt utilgjengelig for kommentarer eller intervju. Absolutt ingen av deres ansatte (fra topp til bunn) ville svare på TV-teamets spørsmål. Apple hadde gjort en tilsvarende greie som Samsung, bare at for Apple var det batteriene som var “synderen”. Batteriene i Apple kan nemlig ikke skiftes! For at det skal bli ekstra vanskelig å gjøre dette, har Apple foretatt noen grep som gjør at nesten ingen vil finne på å skifte batteri selv (et batteri som i følge dokumentaren bare kan lades inntil 400 ganger).
Batteriene i Apple-produktene var enten limt fast til mobilens bakvegg, med en lim som var omtrent umulig å få til å slippe. Koblingene var enten loddet eller teipet – eller skrudd fast med en type skruer som ingen andre produsenter i verden har maken til, en type skruehoder som ikke fins i et eneste verkstøyskrin eller noe bitssett. Skruer som var Apples egne, laget slik for at det skulle bli supervanskelig, for ikke si umulig, å skifte batteri. Dermed blir problemet det samme; når Apple-produktet ikke virker lenger, fordi batteriet ikke lar seg lade, ei heller skifte, blir det til at kunden kjøper ny telefon.
Men hva så med MILJØPROBLEMET som dette skaper…? Dokumentaren brakte også tankevekkende bilder fra de elektroniske produktenes kirkegårder i Afrika…. Ute av øye, ute av sinn….
Gi oss et helt nødvendig direktiv, EU!
Jeg synes vi bør forvente av EU, organet som ivrer etter å innføre direktiver for det meste i denne verden, om alt fra størrelsen på bananer – til agurkers utseende, at EU-kommisjonen heller bør rette søkelyset mot elektronikkbransjen.
Kjære EU! Gi oss ufravikelige direktiver til alle elektronikkprodusentene, som f.eks.: * Ethvert apparat med batterier, skal kunden med letthet kunne skifte strømkilde selv – uten bruk av spesialverktøy. Og: ** Elektroniske apparater som slutter å fungere innen 7 år, repareres kostnadsfritt for kunden. Dersom apparatet ikke lar seg reparere etter at den vanlige garantitiden er utløpt, og hvor apparatet ikke er over 7 år gammelt, skal kunden få refundert halve kjøpesummen.
Om EU innfører direktiver av denne type, vil produsentene garantert komme til å skjerpe seg! Da vil de aldri med vitende og vilje benytte deler som ikke kommer til å vare særlig lenge, for det blir jo de selv som må betale gildet når apparatene slutter å fungere etter forholdsvis kort tid…
Men best av alt: Om myndighetene mener alvor med miljøpolitikken, vil et slikt direktiv absolutt komme miljøet til gode! Og det er på høy tid!
Opplysningene i denne artikkelen baseres på FBI-programmet “Planlagt kort levetid” som bl.a. ble sendt 8. januar 2014.
