Kompis – kjælen, rampete og oppmerksom til tusen

Slik ser Kompis ut i dag, 8 1/2 måned shetland sheepdogvalp. (Foto: John Steffensen)

Hundeliv           

Kompis allerede 8 1/2 måned

En gøyal og kjærlig turkamerat

Tiden flyr, det er sikkert og visst. En valp er en god indikator i så måte. Vips er den blitt voksen…

Kompis for eksempel er nå 8 1/2 måned og snart utvokst. Det vil nok komme mer pels, men høyden er innen rekkevidde. Det sies at en Shetland sheepdog har nådd maks høyde når den er 9 måneder gammel. Men det er bare pondusen som er blitt voksen. Fremdeles bor det en liten rakkar i valpen, en kjempegod og skjønn rakkar!

Fortsettes under bildet

Slik ser Kompis ut i dag, 8 1/2 måned Shetland sheepdog valp. (Foto: John Steffensen)For det er mye moro med Kompis, og han er en svært kjærlig hund. Uhyre sosial, han elsker mennesker – ikke minst barn.

Forleden møtte jeg en nabo oppi veien. Redselen stod skrevet i øynene hennes; «Jeg er redd for hunder», bedyret hun. Men Kompis var bare glad og fornøyd, og halen fór som en lammerompe, han logret vilt. Og bjeffet! Akkurat det siste kan han godt holde opp med, og vi jobber med den saken. Men sheltier er kjent for å gi lyd – eller varsle – så det er sikkert like vanskelig å få slutt på bjeffingen som det å få en katt til å slutte å male – eller en skjære til å holde tåt.

Noen ganger lurer jeg på om det er en gjeterhund vi har kjøpt, for i følge læreboken er Shetland sheepdog glimrende gjeterhunder. Kunne nesten tro han var en fuglehund i stedet, for fugler har han sansen for – eller snarere ikke sansen for. Men å bjeffe til fire kråker i toppen av et tre, er «botnalaust dumt». Forsøk bare å si det til ham. De kråkene pleier ikke å sitte i det treet, og forresten har de ikke noe der å gjøre, er svaret du får. Bjeffingen holder frem helt til kråkene flyr sin vei. Og noen ganger har kråker god tid, veldig god tid. Sikkert bare for å irritere den lille kroppen som halser mot dem fra stuevinduet eller fra plenen. Også dette forsøker vi å vende han av med. Men det blir nok vanskelig. Har en følelse av at en hagle hadde vært bedre, overfor kråkene må vite.

Adrenalinkick – og litt til…

Han elsker å gå tur, og når Kompis ser den minste antydning til at en tur er nært forestående, blir han bortimot ekstatisk. Han kjenner regimet. I det øyeblikk pappa reiser seg og henter et lite glass i skapet og fyller det lille glasset med vann – for å «fylle tanken» før vi går, så er Kompis superklar allerede. Da blir han svært så rastløs, logrer vilt, bjeffer litt og farer frem og tilbake. Han vet at nå er det like før papsen begynner å ta på seg turklær – og den blå Rolls Royce-capsen. Da er Kompis virkelig i støtet… Turen er like om hjørnet.

Men som jeg har skrevet før, uansett hvor lang tur vi går, så er det aldri langt nok for valpen. For når vi kommer hjem, og jeg sikler etter så vel mat som et toalett, så er Kompis hyperenergisk til tusen. Da stormer han vilt rundt i huset frem og tilbake, frem og tilbake – i et vanvittig tempo. Jeg aner ikke hva det er han stresser sånn for, men turen har trolig gitt ham adrenalinkick. Og sånn er det bare…. hver bidige dag!

Kompis er klar for dagens tur. Nå er han lei av å vente på papsen som aldri blir ferdig med å kle på seg likt og ulikt. (Foto: John Steffensen)Så du skjønner, vi har mye moro sammen. Kompis er en personlighet, han bryr seg så til de grader om oss og passer på oss alltid. Enhver liten detalj som ikke er slik det skal være, blir varslet om. Om det kommer et lite røykutslag i vedovnen, gir han beskjed. Om det er et insekt på golvet, en liten lekkasje, en uvant lyd utenfor vinduet, straks er han på pletten. Og varsler. Så Kompis er både gjeterhund, fuglehund og vakthund, men mest av alt en ubeskrivelig myk, god og kosete kosehund som elsker å kjæle – og leke. For akkurat på det området er det ingen tvil. Selv om Kompis har korrekt kroppshøyde og ikke kommer til å vokse mer, så er han et lite hundebarn med et enormt lekebehov. Det må lekes mye. Helst hele tiden. For ingen ting er som å leke, hvis en ser bort fra det å på på tur da, for det er toppers det også.

Og som jeg har skrevet før. Turene med Kompis er en vinn-vinnsituasjon, topp trening for en godt voksen mann som trenger daglig mosjon. Det nytter ikke å klage på dårlig vær eller giddaløshet. Kompis er klar som et fly. Jeg kan bare prøve meg på å sluntre unna. Da blir resten av dagen fort annerledes enn den pleier å være. Det sørger vår lille Shetland sheepdog valp for. Han vet hva han vil, den lille rakkaren…

 

 

La andre få vite om dette innlegget..