Når fortetting blir skudd i blinde…
Akkurat nå er det fortetting som gjelder. Fortetting som skal bidra til at Norges klimaregnskap tar seg bedre ut. På godt og vondt…
Fortetting går ut på å bygge flere boenheter innenfor et allerede eksisterende boområde. Enkelt sagt fylle ut de fleste tomrom – eller friarealer. Med ett får folk som tidligere har hatt noe pent å se på; et vakkert naturområde – en herlig sjøutsikt – en gammel kirke e.l., den vakre utsikten eller det nydelige friområdet ødelagt. For nå skal tomtearealene utnyttes maksimalt. Hver stein skal bli snudd, og friareal og åpne plasser i byrom utnyttes bedre.
Da våre barn var små, fantes det en lov eller en forskrift som satte krav til boligutbyggerne om at en viss prosent av tomtearealet måtte avsettes til lekeplasser eller friområder. Det var viktig med boltreplasser for bl.a. barna. Dermed endte vår lille familie opp i et splitter nytt rekkehusområde med egen fotballbane, gode friarealer og ikke mindre enn 7 lekeplasser, alt fordelt på 75 leiligheter! Utnyttelsesgraden var lovpålagt. En skulle ta hensyn til også de minste i familien. Senere ble regelen fjernet, og dermed fikk en boligfelt som ikke tok tilsvarende hensyn til lekeområder og friarealer. I dag blir mange av disse friarealene omgjort til boliger. Folk som tidligere hadde lekende barn å se på – et vakkert naturområde eller et opparbeidet grøntareal, får nå en ny blokk eller et boligkompleks plassert midt i utsikten, gjerne bygninger som er litt ruvende, for det koster å bygge, og da må flere boenheter kunne dele på kostnadene.
Dette er politikervedtatt må vite, og det gjøres for at mennesker ikke skal måtte bruke så mye bil når de forflytter seg fra hjem til jobb. I neste øyeblikk er de samme politikerne svært så bekymret for at barn generelt sett er for lite i bevegelse, og at de ikke er ute og leker i stedet for å sitte foran PC’en….!
Og i fortettingens navn bør det helst finnes et jernbane- eller bybanespor i rimelig nærhet av boligene. Det er i hvert fall dette som er mantraet akkurat nå. Men hvordan de skal få dette til, er det ingen som synes å vite sikkert. De samme politikerne har også fokus på lyntog mellom de store byene, en milliardsatsing som blir helt nødvendig dersom en skal kunne redusere flytrafikken. Men da er det grunn til å spørre; hva med alle dem som bor i nærheten av skinnegangen, men som ikke har noen stasjon å gå til? Stoppesteder for tog er de siste årtiene blitt fjernet i rekordfart. Det hjelper lite å ha jernbaneskinner i nærheten når togene ikke stopper der likevel! Selv bor jeg et sted der man tidligere kunne ta toget fra et stoppested vel en kilometer unna. Men det var før, før man fant ut at toget måtte hurtigere frem. En hadde derfor kort og godt ikke tid til å stoppe der lenger. Nå vurderer en endatil å satse milliarder på tog som skal suse forbi enda flere tettbebyggelser. For skal en korte ned reisetiden mellom de store byene, kan en ikke unne seg mange stopp underveis. I hvert fall ikke hvis flyet skal utkonkurreres….