Sekunder fra steinsprang søndag 24. januar
Både jeg og hunden kunne ha blitt drept, men vi hadde englevakt. Men hvor var Politiet? Hvorfor svarte de aldri på mine oppringninger?
I dag, søndag 24. januar 2016 kl. 10:59, var det nære på at noe hadde gått riktig ille i Romslovegen. Jeg gikk tur med hunden vår, Kompis, og hadde nettopp passert broen over elven Songa på gamleveien til E16. Jeg gikk langs støpekanten, noe som skulle vise seg å være et lykkelig valg. Ca 10 – 15 meter øst for Songa fins det en skjæring, en stupbratt skrent på oppsiden av veien. Det var her det skjedde, men heldigvis for meg og Kompis ca seks(!) sekunder for sent. Fem steiner raste ut fra fjellet og ramlet ned i veibanen i den delen som er nærmest skjæringen. Den ene steinen veide anslagsvis 70-80 kilo, de andre fra 2 til 10 kilo. Definitivt nok til at både hunden og undertegnede kunne ha blitt alvorlig skadet eller i verste fall drept. Det sto bare om 6 sekunder for vårt vedkommende, og det at jeg heldigvis valgte å gå lengst fra skjæringen, dvs. nærmest fjorden. Hadde jeg vært litt senere ute, og hadde jeg gått i egne tanker og ikke vært bevisst hvor i veibanen jeg gikk, kunne det fort ha endt med forferdelse.
Politiet utilgjengelig
Det eneste telefonnummeret jeg kom på å ringe, var politiets 02800. Jeg har ved en tidligere anledning prøvd meg på 112, men fikk da en høflig påminnelse om at dette nummeret kun skulle brukes i nødstilfeller og at 02800 var et mye bedre nummer å benytte, for da ville jeg automatisk komme til nærmeste politimyndighet. I og med at jeg ikke kunne andre telefonnumre utenat, og ville at rette vedkommende skulle bli orientert om evt. rasfare eller sikring på stedet, valgte jeg å kontakte Politiet. Telefonnummer 02800 ble prøvd i til sammen 5 minutter og 30 sekunder fordelt på tre forsøk. Hver gang kom jeg til en automatisk telefonsvarer som fortalte at jeg ville bli videresendt til Politiets operasjonssentral, og at samtalen ville bli tatt opp og lagret. Da jeg ble satt videre, fortsatte det å ringe uten at noen hos Politiet svarte. Ikke en eneste gang på tre forsøk fikk jeg svar. Politiet ringte meg heller ikke tilbake, noe de burde kunne ha gjort ettersom jeg forgjeves hadde forsøkt å få kontakt med dem tre ganger. Det at ingen svarte hos Politiet, er i seg selv bekymringsverdig, slikt vitner om dårlig beredskap. Skuffende svakt tatt i betraktning av at vi lever i 2016, og at Norge nettopp har gjennomgått en omfattende reform innen etaten som bl.a. har hatt som mål at publikum skal få oppleve et mer synlig og tilgjengelig politi. Dagens forsøk på å få Politiet i tale var i så måte en mildt sagt skuffende, sjokkerende og irriterende opplevelse.