Et spørsmål om varmkomposten som BIR ikke kunne svare på

Det er flere grunner til at strø er viktig i komposten. www.johnsteffensen.no

Hva og hvorfor i varmkomposten

Selv BIR måtte melde pass da jeg ville vite mer om forholdet mellom nitrogen og karbon i varmkomposten

Det er morsomt å kompostere, og det er miljøvennlig. Min splitter nye varmkompost bidrar til å redusere utslippet av klimagasser på jorden. Alle monner drar…

Et vrient spørsmål…

Enda et innlegg om varmkompostering. www.johnsteffensen.no
Jeg har to avdelinger i min jordfabrikk; varmkompost og kaldkompost. Dette er det andre innlegget i serien «Min jordfabrikk». Foto: John Steffensen

På internett fins det mange som forteller at varmkomposten skal fylles med tre deler matavfall  + en del strø. Men det er ingen som forklarer hvorfor dette er logisk. De «forklarer» blandingsforholdet slik: «Mikrobene bruker 25-30 deler karbon for hver del nitrogen. Det betyr at et C/N forhold på 25-30 er det ideelle for en god omsetning i komposten.» Men dette kan være vrient å forstå, fordi «oppskriften» på god jord tilsier 1 del strø (karbon) til 3 deler matavfall (nitrogen).

Les også: Full fres i varmkomposten

BIR (renovasjonsselskapet) måtte gi tapt… 

Selv BIR som gir tilskudd til varmkompostering, og som er godkjenningsinstans for varmkompostbeholdere, måtte melde pass da jeg spurte om de kunne forklare dette. I en mail fortalte BIR at «vår kompetanse er litt begrenset» samtidig som de oppfordret meg til å «spørre de som selger bingene eller produserer de». I mitt tilfelle skulle det bli fengselsutsalget i Bergen fengsel. Men jeg gadd ikke spørre dem, fordi jeg føler meg rimelig trygg på at heller ikke de kan forklare hvorfor «mikrobene bruker 25-30 deler karbon for hver del nitrogen», og at forholdet mellom karbon og nitrogen i varmkomposten derfor må være 1 del strø til 3 deler matavfall. ..

Naturvernforbundet kunne svare

 

Til slutt fikk jeg en forklaring av fagrådgiver Jorunn O. Vallestad i Naturvernforbundet. I en mail til meg skrev hun bl.a. dette:

Hvis man hadde brukt bare matavfall, ville det blitt for mye nitrogen i forhold til karbon.

Fagrådgiver Vallestad: «Den enkle forklaringen på dette er at både matavfall og strø inneholder desidert mest karbon, mye mer enn nitrogen. Men matavfallet inneholder mer nitrogen enn det strøet gjør. Så hvis man hadde brukt bare matavfall, ville det blitt for mye nitrogen i forhold til karbon. Så for at forholdet skal bli 25-30 deler karbon per del nitrogen, må man tilsette strø som inneholder en større andel karbon.»

Renovasjonsselskapet toer sine hender

Så nå vet vi det… Uansett, det er kjempeartig å kompostere. Jeg anbefaler alle som har mulighet til å gjøre dette, å prøve selv.  Men BIR, som oppfordrer kundene til å hjemmekompostere, kunne altså ikke svare på mitt spørsmål fordi deres «primærområde er innhenting av avfall». Dette synes jeg er ganske oppsiktsvekkende. Jeg hadde ærlig talt trodd at de hadde mer peiling enn som så…

Strø har for øvrig også en annen viktig funksjon i komposten. Det får bingen til å puste. Mikrobene er helt avhengig av oksygen for å kunne gjøre jobben. Strø bidrar til å gjøre massen luftigere, noe du kan lese mer om her.

BIRs representant kontrollerte for øvrig varmkompostbingen min for noen dager siden. Han var såre fornøyd. Det er jeg også. Å kompostere er i grunnen veldig artig og kan anbefales!

Oppskriften på fenomenale frokostbrød finner du på www.johnsteffensen.no

La andre få vite om dette innlegget..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.