Varmkomposten fungerer. Min jordfabrikk lager jord så dampen står…

Jeg har to jordfabrikker i min hage; varmkompost og kaldkompost. Dette er varmkompostbeholderen. www.johnsteffensen.no

Varmkomposten fungerer 100%

Min jordfabrikk komposterer for harde livet. Dette er skikkelig gøy!

Jeg har to jordfabrikker i min hage: Varmkompost og kaldkompost.  I dette innlegget tar jeg for meg min nyeste produksjonsenhet; varmkomposten. I den isolerte, lukkede beholderen forvandles matavfall til jord i et bokstavelig talt forrykende tempo. Det er utrolig artig å oppleve den store aktiviteten som mikroorganismene legger for dagen bare etter få uker…

Godkjent kompostbeholder

Jeg har forsøkt å gjøre alt etter boka. Først leste jeg meg opp på varmkompostering, deretter begynte jeg jakten på en egnet beholder. I og med at BIR (vårt renovasjonsselskap) bidrar med inntil 1 000 kr i refusjon av innkjøpskostnadene, og at BIR har en liste over godkjente beholdere, valgte jeg en av disse til 2 200 kroner, produsert i Bergen Fengsel.

Dette innvendige lokket kan flyttes opp og ned alt etter behovet. www.johnsteffensen.no
Det innvendige lokket kan flyttes opp og ned alt etter behov. www.johnsteffensen.no

Varmkompostbingen er laget av gran og behandlet utvendig med Visir. Jeg har i tillegg valgt å beise beholderen brunsvart. Innvendig er den isolert med 5 cm isopor beskyttet av plast. Trelokket er løst, men godt tilpasset resten av beholderen og sitter egentlig ganske godt. Beholderen har dessuten et innvendig plasttrukket isoporlokk med hank, et lokk som kan flyttes opp og ned ved behov. I bunnen er det spalter/åpninger for lufting der en dobbel, finmasket gjerdenetting beskytter komposten mot evt. rotter og mus.  

Fulgte oppskriften nøye

Slik ser varmkomposten ut innvendig. Legg merke til luftehullene og nettingen. www.johnsteffensen.no
Slik er varmkompostbeholderen innvendig. Legg merke til luftehullene og nettingen. www.johnsteffensen.no

Jeg fulgte oppskriften nøye. Et godt lag med kvister ble lagt i bunnen, dvs. 15 cm tykt. Oppå dette ble det lagt fint strø som jeg hadde kjøpt på kommunens omlastningsstasjon i Salhusveien. En sekk strø koster der 100 kr, men når BIR etter litt har godkjent varmkompostbeholderen, skal jeg få tilsendt to rabattkuponger som gjør at sekkene med strø koster halvparten.

Matavfall og strø

Så er det bare å fylle komposten med vekselvis matavfall og strø. Forholdet mellom disse bør være 3 deler matavfall til 1 del strø. Dessuten må det av og til røres om i komposten, for mikrobene er avhengig av bl.a. oksygen for å kunne gjøre jobben. Komposten må videre være lett fuktig, men aldri søkk våt. Konsistensen skal være slik at når man holder litt kompost i hånden og klemmer til, skal man så vidt kunne klare å presse noen dråper vann ut av massen. Det skal aldri renne av komposten. Da hindres blant annet oksygentilførselen.

Dag nummer 18 skjer det noe stort!

Den 18. dagen etter oppstart ble det skikkelig gøy å åpne komposten. Jeg har aldri hatt noen varmkompost før, men jeg visste hva som etter hvert kom til å skje nede i bingen. Likevel… akkurat denne dagen var jeg litt uforberedt. Jeg hadde i flere dager registrert at komposten var varmere enn omgivelsene, men den 18. dagen slo varmen skikkelig i mot meg – og dampen stod til værs. Det var som når det er like før noe koker på komfyren. Det dampet kraftig fra beholderen. Komposteringen var i full gang. Da kan det fort bli 50 – 70 grader inne i komposten, i hvert fall hvis tingene er gjort riktig. 

Les også: Hagen våkner til liv

Kompostvarmen er lagret solenergi

For å sikre god lufttilgang er kompostbeholderen plassert på en palle. www.johnsteffensen.no
For å sikre god lufttilgang er kompostbeholderen plassert på en palle. www.johnsteffensen.no

Det er artig å tenke på at varmen som frigjøres i komposten, er lagret solenergi. Plantene bygger som kjent opp kjemiske forbindelser ved hjelp av sollys i fotosyntesen. Når mikroorganismene bryter ned disse kjemiske forbindelsene, blir energien frigjort i form av varme. Det er denne varmen som slår i mot deg når du letter på lokket til en varmkompost som er i full gang med komposteringen. Utrolig spennende!

Komposten begrenser utslipp av klimagasser

Kjekt er det også å vite at kompostering binder karbon i jorden. Dessuten vil hjemmekomposten, som jo er førsteklasses gjødsel, erstatte både behovet for kunstgjødsel og for torv.  Uttak av torv er faktisk en stor bidragsyter for økt CO2-utslipp på kloden. Ved å erstatte torvjord og kunstgjødsel med hjemmekompost, bidrar man derfor til å begrense utslippet av ødeleggende klimagasser. Et annet pluss er at avfallsmengden som renovasjonsselskapet henter hos oss, blir kraftig redusert. I vår husstand vil reduksjonen av tømminger trolig utgjøre 8 – 10 fulle søppeldunker i året. Og vi er bare to i husstanden. Dette er også gunstig for kloden vår bl.a. pga. minsket transportbehov.

Sykdomsorganismer utslettes

Når temperaturen i varmkomposten bikker over 55 grader, uskadeliggjøres de fleste sykdomsorganismer og ugressfrø. Sykdomsorganismene blir som regel ødelagt også ved lavere temperaturer, fordi bakteriene og mikroorganismene er dårlig tilpasset livsmiljøet i en varmkompost.

Jeg kommer tilbake med flere innlegg om min jordfabrikk; avdeling varmkompost + avdeling kaldkompost.

Sjekk Johns hagesider. www.johnsteffensen.no

 

La andre få vite om dette innlegget..

2 Kommentarer På “Varmkomposten fungerer. Min jordfabrikk lager jord så dampen står…”

  1. Hei. Ja varmt blir det også i kaldkompostering! Opplevet at vi en gang hadde kanskje kastet noen poteter med lange groer som var blitt ganske bløte. Så jo at det spiret nedi komposten, men brød oss ikke. Så etter en kald vinter med mye kompost, selvfølgelig bare skrell og fruktskall og blomkålstilker, skulle vi vende komposten, der fant vi flotte nypoteter som vi spiste, altså året etter. Sluttet med åpen kompost (kaldkompostering) etter brunsneglens inntog!! Nå har vi, som du sier John, omtrent ikke boss. Men er skremt over alt som kommer i plastbosset. ♥️ Takk for fint innlegg John!

    1. Hei, Evelyn.
      Takk for responsen! Spennende å høre om potetene som trivdes så godt i kaldkomposten. De hadde det nok «passe varmt» der gjennom vinteren. Men i varmkomposten hadde det nok ikke gått bra. Der blir det alt for «hot». Tusen takk for ditt fine innlegg. Mvh John

Kommentarer er steng.