Kunst er makt. It’s a man’s world…

Kunst...? Han hevdet det!

Kunst er makt

Kunst er makt – På menns premisser

Kunst...? HUN trodde ikke det...
Kunst…? HUN som broderte det, trodde ikke det…

Hva er kunst? Hva er ikke kunst? Hvem er det som bestemmer hva som er kunst, og hva som ikke er kunst? Er kunsten mannsdominert? Er det menn som til syvende og sist har det avgjørende ordet…?

Jeg hadde en lærer en gang, han fikk meg til å tenke, fikk meg til å se tingene på en annen måte. Hans fag var matematikk, men hans kjepphest (om det kan kalles det) var kvinners kunst. Han var krystallklar på at kvinner var kraftig undervurdert når det gjaldt kunstnerisk aktivitet. Kvinners arbeid ble nesten ikke verdsatt i det hele tatt, i hvert fall ikke i forhold til den kunsten som menn var opptatt av.

Han var sikkert feminist, vil du hevde. Ja, trolig var han det. Han hadde i hvert fall stor forståelse og sympati for alt det som kvinner skapte, kunstverk som ofte ble kraftig undervurdert – og som mange ikke betraktet som kunst.

Kunst...? Han hevdet det!
Kunst…? HAN (dvs. maleren) påsto det!

Hans fokus var kvinners håndarbeid, det de skapte med hendene; strikking, brodering, veving etc. Arbeid som på ingen måte fikk samme oppmerksomhet som menns kunst – eller ble priset i nærheten av den «aksepterte» kunsten. Kvinners kunst ble sett på som en selvfølge, en harmløs fritidsaktivitet. Slikt arbeid hadde jo kvinner gjort i årtusener. Men var det kunst…?

De fleste eksperter – eller kunstforståsegpåere, syntes å være enige om at slik kvinneaktivitet ikke kunne regnes som kunst. Min mattelærer var fundamentalt uenig i dette og argumenterte for sitt syn. Stadig vekk trakk han frem kvinnearbeid og løftet kvinners kreative aktivitet opp på det nivå det hører hjemme: på mannens nivå – på lik linje med ham…

Kunst...? EKSPERTER konstaterte det.
Kunst…? EKSPERTENE bekreftet det.

Jeg merket at matematikklærerens iver for kvinners kunstaktivitet sakte, men sikkert, bevisstgjorde meg; selvfølgelig hadde han rett! Strikking, brodering, sying, veving etc. er kunst på lik linje med det som menn presterer, og kunstformer som de er opptatt av. Og det er på ingen måte greit at det stort sett er menn som får bestemme hva som skal regnes som kunst – og hva som ikke er kunst. For kunst er makt!

Kunst er makt fordi noen få får bestemme hva som er kunst, og hva som ikke er kunst, og den slags irriterer meg…

Derfor var det ekstra hyggelig da vi for en tid tilbake leverte inn et broderi til innramming, et stykke arbeid som min kjære hadde vært mester for. Da møtte den erfarne rammemakeren henne med største ærbødighet. Først studerte han broderiet nøye, så snudde han seg mot min kone og spurte respektfullt: – Er det du som er mester for kunstverket…?

En klok mann, tenkte jeg, og gledet meg over at rammemakeren hadde skjønt noe viktig.

Kanskje er det mange flere som deler oppfatningen om kvinners kunst, men som ikke våger å si det høyt, som det lille barnet i eventyret, som tok bladet fra munnen og sa det akkurat som det var: – Keiseren har jo ikke klær på seg!

Men forsøk å fortell det til kunst-forståsegpåerne. De vil aldri ta inn over seg – eller innrømme – at de har feil.. For kunst er også makt, og makt er kjekt å ha. Sånt gir man ikke fra seg uten videre….

 

La andre få vite om dette innlegget..