NPM – Psykopatenes perfekte arena

Gjennom målstyringsledelse (NPM) får disse en unik arena som passer utmerket til psykopatenes hersketeknikker i kombinasjon med skuespill og manipulering.

Professor tar et oppgjør med New Public Management, målstyring, utstrakt bruk av tester, binding av arbeidstid, etc…

«Slutt med målstyring! Det vil gjøre Norge til et rikere og mer produktivt land»

Gjennom målstyringsledelse (NPM) får disse en unik arena som passer utmerket til psykopatenes hersketeknikker i kombinasjon med skuespill og manipulering.Professor Jan Ubøe (NHH) kommer med kraftig kritikk av New Public Management (NPM) – der målstyring er hovedprinsippet, et ledelsesregime som i følge Ubøe er basert på mistillit.

Det var på nittitallet at den store endringen skjedde i norske styrerom og i det politiske miljø. Det var målstyringsmodellen (NPM) som gikk seirende ut av diskusjonene den gangen, på bekostning av moderne kvalitetsledelse. Ubøe beklager dette sterkt i BT (juni 2014). Han skriver bl.a.: «Motstanderen, moderne kvalitetsledelse, hadde egentlig alle forutsetninger for å vinne. Etter mitt syn samsvarer kvalitetsledelse bedre med grunnleggende norske verdier og væremåte, men dette styringsprinsippet tapte kampen mot drømmer om storhet og fasade.»

Ubøe redegjør nærmere for forskjellen mellom de to ledelsesformene: «Hovedforskjellen mellom målstyring og kvalitetsledelse er at kvalitetsledelse ikke rangerer ansatte. Det er helheten som skaper resultatene, og individet kan utmerke seg bare fordi laget gjør det mulig. Med en slik tankegang blir alle deler av organisasjonen like viktige. Da er det heller ikke naturlig å dele ut millionbonuser til ledelsen.»

Målstyringsmodellen (New Public Management) belønner lederne (dvs. toppene) samtidig som en straffer nedover i systemet. En ser eksempler på ledere som etter målstyringsmodellen fremstår som småkonger som krever absolutt lydighet av samtlige medarbeidere. Arbeidstakerne lever dermed i en reell frykt for gjengjeldelse og straff. Et slikt hiearki fremelsker i følge professor Ubøe psykopatiske trekk, personer eller ledere som får kick av å herse med andre – eller herske over andre. Gjennom målstyringsledelse (NPM) får disse en unik arena som passer utmerket til psykopatenes hersketeknikker i kombinasjon med skuespill og manipulering. Ubøes mottiltak er at «siden vi ikke kan fjerne lederne, må vi i stedet beskytte oss ved å gjeninnføre en flatere lederstruktur.» 

New Public Mangement møter i dag økende motstand verden over. I flere europeiske land (særlig i Tyskland) er en motstandsbevegelse på fremmarsj. Sosiologen Richard Münch er blant de sterkeste kritikerne av målstyringsmodellen (NPM). 

William Edwards Deming (1900-1993)Professor Jan Ubøe trekker fram William Edwards Demings ledelsessyn; moderne kvalitetsledelse. Deming hatet målstyring dypt og inderlig, og mente at målstyring var et uverdig utgangspunkt for samhandling. Deming fremholdt at hyppig rapportering og stadig testing ofte fører til feilslutninger. Det er disse tilfeldige variasjonene som var Demings ankepunkt, utslag som ofte blir systematisk feiltolket som årsakssammenhenger. Insentiver som bygger på resultatoppnåelse, kan fort bli et rent lotteri der tilfeldigheter avgjør hvem som blir vinnere.

William Edwards Demings konstaterte at hovedproblemet med målstyring som hovedprinsipp, er at de som premieres, ikke svarer med økt kvalitet, men at alle andre blir demotiverte. Dermed blir netto effekt negativ.

I følge professor Jan Ubøe kan noen av Demings hovedprinsipper oppsummeres slik:

♦ Unngå alle former for rangering av ansatte.

♦ Bryt ned alle barrierer mellom avdelingene.

♦ Fjern frykt fra organisasjonen.

♦ Sett aldri resultatmål, men arbeid for kontinuerlig forbedring.

Jan Ubøe er videre tilhenger av et skolesystem som fremmer samhandling og innovasjon. Han mener at vi ikke kan møte konkurransen fra f.eks. Kina på kinesernes egne premisser. Ubøe hevder at Norge i stedet må satse på det som er våre komparative fortrinn, innovasjon og samhandling. Han skriver:

«Lydighet er kanskje vel og bra, men lydighet fremmer ikke innovasjon. Ungdommens manglende disiplin er en kilde til fortvilelse, men den er samtidig også kilden til innovasjon og nytenkning. De som mener Norge er i ferd med å gå under som følge av dårlige resultater på Pisa, synes helt å glemme at det knapt finnes et eneste A4-menneske blant enerne i norsk næringsliv. Målstyring vil ikke hjelpe oss å finne nye produkter, ny teknologi eller smarte løsninger.»

Motstander av mer binding

Ubøe er også sterk motstander av en bedriftsledelse som holder lærerne på plass i skolebygningen. Dette mener han er en feilslått politikk. Han skriver: «Vi trenger ikke lærere som går fra jobben klokken 16 og tror at jobben er slutt. Selv hadde jeg uvanlig fremsynte lærere på Fagerborg Gymnas i Oslo. De mente realistene måtte studere dans og drama, og elevene var i deres bevissthet døgnet rundt. Slike lærere er det vi trenger mest av alt.»

Professor Ubøe avslutter sin kronikk med denne kraftsalven: «Slutt med målstyring i dag. Det vil gjøre Norge til et rikere og mer produktivt land.»

  

La andre få vite om dette innlegget..