Taxisjåføren hadde nesegrus beundring for moldenseren
Ole Gunnar Solskjær og bacalao
Reisebrev 15 om Madeira
Tekst og fotos: John Steffensen
Den maderianske drosjesjåføren snakket varmt og lenge om Ole Gunnar Solskjær, nordmannen med det vanskelige navnet, som har en høy stjerne hos mange på Madeira. Ikke minst hos denne svært hyggelige drosjesjåføren som kjører oss hjem fra et deilig restaurantbesøk i Funchals pittoreske gamleby. Det er tydelig at han har nesegrus beundring for moldenseren, en beundring som synes å være på linje med Madeiras egen store fotballhelt, Cristiano Ronaldo.
Drosjesjåføren har fått med seg at vi er fra Norge, det er derfor han uttrykker sin nesegruse beundring for Olle Gunner Solskj…., navnet han nesten brekker tungen på å uttale. Snart snakker han også varmt om bacalao, fiskeretten som han tydeligvis er svært glad i, så glad i at han spiser den minst en gang i uken. Og fisken… den kommer fra Norge. Alle maderianere vet det. Selvsagt.
Men når jeg forteller at jeg har prøvd bacalao bare en eneste gang i mitt 62-årige liv, er det nesten som om han glemmer sitt egentlige oppdrag, å bringe oss trygt hjem igjen til hotellet. Han ser i speilet og snur seg mot baksetet. Jeg sitter rett bak ham… Han ser på meg mens han kjører; han kan ikke begripe at jeg som kommer fra tørrfiskens hjemland, ikke liker eller spiser bacalao. Og at jeg kun har gjort det ved en anledning!
-Ja, sier jeg, bare en gang, og jeg likte det ikke spesielt godt. – Det kan selvsagt være at restauranten i Bergen ikke tilberedte maten slik dere på Madeira gjør. Bacalao var greit nok, men ikke noe mer.
– Men, fortsatte jeg, – espada er topp! Det har vi spist to ganger i denne uken. Espada er nydelig med stekt banan.
Drosjesjåføren bifaller. Jo, espada med stekt banan er en delikatesse. Hans klare favoritt – nest etter bacalao. Men Espada må tilberedes med banan, sier han.
– Ja, svarer jeg, – med banan. Har forsøkt espada med mango, men det var ikke det samme. Drosjesjåføren er hjertens enig. Likevel kan han ikke la bacalaosaken ligge. Det er som om jeg må love og gi retten en ny sjanse. Bacalao fortjener det. – Ingen kan la være å like bacalao. En kan ikke gå gjennom livet uten å ha bacalao som fast følgesvenn.
Og Ole Gunnar Solskj…, – Han var bare uheldig med Cardiff. Han overtok et allerede fortapt fotballag, et lag med en rekke middelmådige spillere.
– Bare vent, sier drosjesjåføren, – når Solskj… får litt tid på seg, da blir det andre boller. Den mannen vet hva han gjør! Han er en av verdens beste fotballspillere noensinne! fastslår maderianeren.
– Bedre enn Ronaldo?
– Tja…. I hvert fall ikke dårligere, smiler den trivelige sjåføren diplomatisk.
PS! Innrømmer gjerne at jeg ble litt nysgjerrig på det med bacalao… Kanskje var det bergensrestaurantens variant som ikke var spesielt god…? Om litt vil jeg gi retten en ny sjanse. Jeg skal prøve denne oppskriften selv. Senere skal du få vite hvordan det endte….
Les 1. reisebrev fra Madeira ved å klikke her.