Justin Bieber og de lettpåvirkelige… de perspektivløse… de tankeløse…

Mange svært unge beliebers reiser langt og lenger enn langt for å oppleve justin biber i telenor arena. De våger vel... Ikke minst foreldrene!

Justin Bieber gjør meg bedrøvet – på fansens og foreldres vegne

Jeg merker at jeg blir lei meg, at det er vemodig når jeg opplever det hysteriet som Justin Bieber-konsertene i Oslo fører til blant håpefulle 10-12-åringer som har stjerner i øynene fordi de er så hodestups begeistret for den syngende drømmeprinsen med det perfekte utseendet, de dådyraktige øynene, den barske kroppen, det varme smilet, den klokkeklare stemmen… Alle jentene, for det er dem det gjelder, er mer enn villig til å gjøre hva som helst for å oppleve Bieberens Norgesbesøk. Noen av tolvåringene på skolen min har endatil trålt svartebørsmarkedet sammen med velmenende foreldre(!) etter billetter, adgangskort som de har vært villig til å betale 4 – 5000 kroner stykket for.

Mange svært unge beliebers reiser langt og lenger enn langt for å oppleve justin biber i telenor arena. De våger vel... Ikke minst foreldrene!De heldige, de som allerede har sikret seg en plass i himmelen – eller vrimmelen – har holdt nedtelling i månedsvis. Dagene har sneglet seg av gårde. Det er nesten blitt en ny tidsregning – tiden før og tiden etter Bieber på Fornebu. Det er dette som gjelder, de gylne minuttene ved Justins Biebers alter.

Jentene overgår hverandre med å fortelle hvilke plasser de er blitt tildelt i hallen, noen nærmere scenekanten enn andre, noen med bøttevis av Bieber-effekter ventende i manesjen, en gest forbeholdt kremen, dvs. utvalgte Beliebres. Flere av heldiggrisene er elever på skolen vår, hvis en skal tro på det de forteller sine klassevenninner i friminuttene, de som dessverre ikke får ta del i festen. Det er Justin Bieber som gjelder intet annet – heldig er den som kan skryte på seg et adgangskort til herligheten, alt som kommer i kjølvannet av Oslokonsertene blir irrelevant og uinteressant. Når en først er blitt en Belieber, er et møte med drømmeprinsen på avstand i idrettshallen – et slags Nirvana, toppen av lykke, en paradisisk tilstand – det eneste som teller når alt kommer til alt.

Jeg blir lei meg på vegne av foreldre som ikke tenker lenger enn til nesetippen

eg blir bedrøvet på vegne av en del foreldre… Jeg synes oppriktig talt det er trist å oppleve foreldre som tar barna ut av skolen, barn helt ned i 10 års-alder(!) (på min skole), for å ta dem med på et enormt konsertarrangement, et lurveleven av en annen verden – langt hjemmefra. Sammen med 20 000 andre hysteriske fans. Telenor Arena rommer så mange Beliebers, og begivenheten skal gjentas tre ganger (totalt 60 000). Jeg blir lei meg på vegne av foreldre som ikke tenker lenger enn til nesetippen. For dette kan fort bli et tveegget sverd. De kommer garantert til å møte seg selv i døren før eller siden, for dette blir definitivt ikke siste gang deres håpefulle forventer skolefri for å reise til en annen by (kanskje også et annet land) for å gå på konsert. Da er det heller ikke sikkert at det er ønskelig – eller nødvendig – at foreldrene følger dem… Og de voksne ligger tynt an, for det er jo de som først åpnet opp for denne praksisen. De må bare ikke komme her og kommer her… 

Foreldre som lar småungene starte slik konsertturnevirksomhet allerede i 3. og 4. klasse, har lite å gå på i årene som kommer, forvendte som barna er blitt. For dette er bare begynnelsen, småjentene ønsker garantert å oppleve mer, for sånt gir mersmak… og det er smittsomt…! I bunn og grunn handler det om hvor foreldre legger listen, og er de rede til å la dette bli en årviss foreteelse – legge til rette for at ungene kan ta hysteriet like inn i stjernehimmelen? 

På den annen side synes jeg ikke synd på foreldre som er så dumme at de åpner opp for en praksis som dette. De får egentlig som fortjent! For jeg er 100% sikker på at en god del foreldre om litt kommer til å angre på at de gjorde dette, at de selv la opp til og var med på – å ta ungene ut av skolen for at de skulle gå på konsert milevis hjemmefra…

Og galskapen vil ingen ende ta. Bekymrede kolleger med elever helt ned i første klasse forteller om førsteklassinger(!) som forventer og forlanger at foreldrene skal ta dem med til Idol-finalen i Oslo Spektrum, barn som ikke bor i Tigerstaden, men i Bergen, og Spektrum er ikke noen liten arena – og ikke like om hjørnet heller… 

Ansvarsbevisste, reflekterte voksne handler ikke slik. De styrer unna så vel Justin Bieber som Idolfinale, for hvordan skal de kunne matche dette ved neste korsvei…? For dettte er bare begynnelsen. Garantert! 

[button link=»https://johnsteffensen.no/2011/11/justin-bieber-gutten-som-alle-vil-ha-for-seg-selv/» color=»orange»] Mer om Justin Bieber[/button]

 

La andre få vite om dette innlegget..