Parti nr 4: Fremskrittspartiet

Jeg har utfordret de ni største partiene til å fortelle hva de tenker om de store forskjellene som fins i kommunenes ressursbruk i skolen. Lærertettheten kan være tre ganger så høy(!) i en kommune sammenlignet med en annen. Lærertettheten går på hvor mange elever skolene har per lærer, eksempelvis 27 elever per lærer – mot 9 elever per lærer. Alle partiene har svart på disse spørsmålene: 

♦ Hvilke likeverdighetsutfordringer ser partiet når det gjelder de enorme forskjellene i ressursbruken kommunene imellom?  
♦ Hvor godt samsvarer disse store forskjellene med Opplæringslovens krav om at “grunnskolen skal gi likeverdig og tilpasset opplæring”?   
♦ Hva vil partiet eventuelt gjøre for å minske de store forskjellene mellom kommunene når det gjelder ressursbruken i skolen?

FREMSKRITTSPARTIET svarer, ved rådgiver Arne-Rune Gjelsvik:

“Dette vil Frp løse gjennom finansieringsmodellen og gjennom likebehandling av offentlige og private skoler. Fremskrittspartiet mener pengene skal følge eleven, uavhengig av om eleven går i offentlig eller privat skole. Vi vil derfor ha differensiert stykkprisfinansiering av skolene. Slik blir det større likebehandling mellom private og offentlige skoler. Kommunen vil likevel ha et overordnet ansvar for at alle elever har et opplæringstilbud.

FrP vil ha en omorganisering av de offentlige skolene, slik at de fristilles til å bli selvstendige enheter med egne ansvarlige driftsstyrer, valgt av skoleeier, men med foreldrerepresentasjon.

Private skoler er en viktig del av et mangfoldig og variert skole-Norge. Private skoler er også viktige for at valgfriheten skal bli reell for foreldre og elever.

Private skolers rett og mulighet til å utvikle sin egenart, enten det gjelder pedagogiske metoder eller livssyn, må styrkes. Det innebærer frihet til å ansette, frihet til å utforme læreplan, organisering og metode. Vi vil ha fri etableringsrett for private skoler, så sant krav til kvalitet er oppfylt. Det forutsettes imidlertid at slike skoler ikke er til hinder for integrering. Forannevnte frihet er likevel betinget: Fremskrittspartiet sier nei til muslimske skoler fordi her settes integreringshensyn foran. 

Foreldre som benytter private skoler, har allerede betalt skolepengene over skatteseddelen. Vi vil ha et finansieringssystem som likebehandler offentlige og private skoler. Vi mener kapitalkostnadene (husleie/bygg) til privatskolene må tas inn i tilskuddet. Skolene må få 100 % tilskudd. Først da blir det mulig at alle som ønsker det, kan velge privat skole, uavhengig av foreldrenes økonomi.

Fremskrittspartiet vil innføre fritt skolevalg, likebehandle offentlige og private skoler med hensyn til finansiering, innføre en finansieringsmodell der pengene følger eleven, verne sterkt om foreldreretten, sørge for at skolenes resultater er offentlig tilgjengelig.”

Min* kommentar til Frp sitt svar:

I sitt første svar til meg fortalte rådgiver Arne-Rune Gjelsvik om de private skolenes rett og mulighet til å utvikle sin egenart når det gjelder pedagogiske metoder og livssyn. Dette hørtes greit ut på papiret, men jeg lurte på hvordan Frp ville forholde seg til livssynsskoler som var tuftet på andre religioner enn den kristne. Da fikk jeg straks beskjed om at Frp setter integreringshensyn først, og at de derfor bl.a. sier nei til muslimske skoler.

Det er “finansieringsmodellen” som i følge Frp skal styre skolen, en skole som på mange måter skal få leve sitt eget liv med stor grad av selvstyre; frihet til å ansette, frihet til å utforme læreplaner, frihet til å organisere, frihet til å velge metode… Alt styrt av selvstendige driftsstyrer valgt av skoleeier (offentlige eller private) pluss foreldrerepresentasjon. Det er grunn til å spørre hvordan grunnskolen skal kunne gi en likeverdig opplæring under et slikt fritt-frem-regime, og om Frp er villig til å gi fra seg kontrollen med skolen og la det være tillatt med det meste…

Stykkprisfinansiering høres fint ut i teorien, det at skolene skal få penger etter hvor mange elever de har. Men virkeligheten er ikke like enkel, det er nemlig ikke slik at antall elever og de utgifter en skole har, er kongruente. Det fins bl.a. betydelige forskjeller mtp. hvor mye det koster å drifte en skolebygning, avhengig av alder og plassering. En gammel, sentrumsnær skolebygning i en storby kan koste mye mer å drifte enn en skole i et mer grisgrendt strøk. Antall elever påvirker i liten grad hvor store utgifter en skole har, og dermed blir stykkprisfinansiering ingen farbar vei. Dessuten er elever ingen “gjenstand” eller “ting” som produseres på samlebånd i en fabrikk. Her fins store individuelle forskjeller ut fra barnas evner og forutsetninger. Enkelte skoler kan ha mange flere elever som trenger mer tilpasset opplæring enn andre, og i så måte er stykkprisfinansiering lite egnet. Les følgende tankevekkende leserinnlegg:  http://www.osloby.no/oslodebatt/Pengene-folger-ikke-eleven-nar-det-teller-7696565.html

Dessverre vil Frp gjøre skolenes resultater offentlig tilgjengelig. En slik praksis er en gapestokk som fører lite godt med seg og som kan oppleves uhensiktsmessig. Vi har sett nok eksempler på at media har spekulert i hva som er årsaken til de ulike skolens gode og/eller dårlige resultater, uten at media har hatt tilstrekkelig kunnskap om bakgrunnen for tallmaterialet.

Fritt skolevalg er et slagord som appellerer til positive tanker og gode følelser hos folk flest, alle ønsker jo “frihet”. Om denne “frihet” til å velge betyr noe særlig, er jeg derimot skeptisk til. Mange steder fins det kun en skole i nærmiljøet, og derfor vil friheten til å velge skole oppleves som lite reell, for eksempel for dem som har barn i småskolen eller på mellomtrinnet.

* “Min” dvs. John Steffensen, er partipolitisk nøytral og har aldri vært medlem av noe parti. Jeg forsøker å kommentere partisvarene ut fra min profesjon som lærer. Jeg har 38 års skoleerfaring i Bergen kommune. 

Hva er din kommentar til det Frp mener…?

Har du noen tanker om forskjellen i ressursbruken i skolen kommunene imellom, eller hvordan Opplæringslovens krav om at “grunnskolen skal gi likeverdig og tilpasset opplæring” rimer med disse ulikhetene, eller har du noen tanker om det som ovennevnte parti sier? Bruk gjerne “Leave A Comment”-feltet lenger nede. 

Neste parti: ARBEIDERPARTIET (Kommer…)

La andre få vite om dette innlegget..