Før jeg ble hjerteoperert, var jeg fem dager på Haraldsplass sykehus. I Bergen er det bostedet som avgjør hvilket sykehus en innlegges på. Arna- og Åsanebeboere har Haraldsplass som primærsykehus. Det fins likevel unntak. Haraldsplass driver f.eks. ikke med hjertekateterisering og hjerteoperasjoner. Da det ble klart at jeg måtte utredes nærmere, ble jeg overført til Haukeland Universitetssykehus.
Først ankom jeg akuttmottaket, og til tross for at jeg var en tikkende bombe – og måtte ha følge når jeg gikk fra avdelingen til et undersøkelsesrom på Haraldsplass, ble jeg mot alle odds overlatt helt til meg selv på akuttmottaket! Jeg er sjeleglad for at jeg ikke fikk hjertestans eller infarkt da jeg i nesten 90 minutter lå alene i et lukket rom på Haukeland. Først etter en og en halv time kom det en person innom for å se til meg. Det var legen som beklaget at han “hadde så mange pasienter”…. Heldigvis gikk det bra for mitt vedkommende, men 90 minutter er svært lang tid tatt i betraktming at ingen så til meg. Jeg kunne ha dødd der og da – uten at noen hadde oppdaget det! Det var en skremmende opplevelse!
Så bar det rett til hjertekateterisering. Dette vil jeg komme tilbake til senere. Etter ytterligere to dager ble jeg hjerteoperert. Dette har jeg fortalt om i en annen artikkel på nettstedet. Likeens Hjertestuen og det Intermediære rommet på Hjerte post 4.
Nå skal jeg fortelle litt om de første dagene etter operasjonen. Her har jeg fotografert meg selv i sengen på Hjerte post 4 på Haukeland sykehus. Operasjonsarret sees tydelig. Det er ganske ferskt på dette bildet, og det ser ikke særlig pent ut. Det tok imidlertid ikke lang tid før arret ble riktig så fint. Hjertekirurgene hadde gjort en god utvendig sy- og limejobb.
Det ca 40 cm lange arret på venstre fot ser heller ikke pent ut på bildet, men etter hvert som dagene gikk, grodde dette også svært fint. I dag er det knapt synlig.
Det er ikke mye en orker når en er nyoperert. Men det gjelder om å ta seg på tak, bite tennene sammen og tvinge seg til å være i bevegelse. Dette hadde jeg fått innprentet av det medisinske personalet, og snart ble jeg også mer mobil.
Bevegelsene var nok meget langsomme, og jeg tok det med ro, men så hadde jeg heller ikke noe jeg skulle rekke. Jeg kunne slappe av, bevege meg litt, legge med nedpå, sove, spise – når jeg måtte ønske det.
Jeg har tidligere omtalt de redselsfulle, skitne vinduene i sentralblokken. Som du ser, hadde jeg ingen utsikt fra sengen. Vinduene var omtrent umulig å se ut av, noe som jeg mener sykehuset bør ta tak i. Det har gått mange år uten at vinduene er vasket. En av portørene hevdet at glassene var punkterte, men jeg kan ikke tro at samtlige ruter er det. En annen mente at det var en slags murvæske som hadde ødelagt overflaten. Mulig det, men det bør vel la seg gjøre å ordne opp i forholdene? Da jeg lå i sengen, tenkte jeg at dersom de fleste friskmeldte pasienter kvitterte for sykehusoppholdet med å vaske et vindu eller to, så kunne en ha utrettet mye. Men det er muligens ikke så lett å komme til fra utsiden…?
Nok om det… Vinduene er like ille på hele huset, så dette gjelder ikke spesielt for Hjerte post 4. Bare så dumt å være innlagt og ikke kunne få naturen inn i rommet i særlig grad. Bortsett fra dagslyset… Det er jo litt det og….
Hjerte post 4 har et hyggelig og serviceinnstilt personale. Jeg har skrytt av dem tidligere, og jeg mener hvert ord. De aller fleste er meget imøtekommende og vennlige. Jeg følte meg godt ivaretatt den uken jeg oppholdt meg her etter operasjonen.
En uke senere ble jeg utskrevet. Det var en stor dag! Ingen sprek herremann akkurat, men i fremgang – om enn liten. Nå ville det være opp til meg, at jeg ikke ga meg over, men at jeg var flink til å trene, være i bevegelse, bygge meg opp igjen. Jeg var uhyre motivert for oppgaven. Dette skulle jeg klare, og lenge gikk det riktig bra. Kondisjonen ble sakte, men sikkert bedre – og turene ble lengre og lengre. Først 50 – 100 meter, etter noen uker en halv mil! Jeg var virkelig i siget – helt til jeg fikk lungebetennelse. Den satte meg noe tilbake. Mer om dette senere.