Trygdeoppgjøret 2020
Pensjonistenes kjøpekraft blir trolig redusert for 6. gang siden 2014.
Det såkalte frontfaget anført av Fellesforbundet og Parat, har nettopp forhandlet seg frem til en lønnøkning på 1,7%. Tatt i betraktning at TBU (Teknisk beregningsutvalg) for et par dager siden justerte konsumprisveksten for 2020 til 1,4%, har arbeidstakerne lite å glede seg over lønnsmessig. For pensjonister og trygdede blir situasjonen betydelig verre.
Problemet er at pensjonistenes reduksjon av kjøpekraft har pågått over mange år, like siden 2014 (muligens med et marginalt unntak i 2019). Dette innebærer seks år(!) der pensjonister og andre trygdede har mistet betydelig kjøpekraft, en svært pinlig sak for politikerne. De bør snarest ta inn over seg at underreguleringen av pensjonene (vedtatt i 2011) IKKE har fungert slik tanken opprinnelig var. Sterke krefter, bl.a. i Frp, ønsker nå ordningen dit pepper’n gror. Store samfunnsgrupper krever et mer rettferdig og demokratisk trygdeoppgjør – med medbestemmelsesrett for dem det gjelder.
Årsaken til at pensjonistene enda en gang kommer dårlig ut, fins i pensjonsreformen fra 2011. Da vedtok Stortinget prinsippet om at alderspensjonene i fremtiden skulle øke med halvparten av lønnsmottakernes realllønnsvekst. Man så for seg at lønnsveksten ville være over 1,5 prosent i årene fremover. Pensjonene skulle følge den lønnsveksten med fradrag av 0,75 prosentpoeng (det er dette fradraget som kalles underregulering). De siste årene har lønnsveksten vært betydelig mindre enn det politikerne så for seg i 2011. Når Stortingets vedtak om at Trygdeoppgjøret skal ses i sammenheng med reallønnsveksten – fratrukket 0,75 prosentpoeng, har pensjonistene og andre trygdede kommet svært dårlig ut år etter år. Pensjonistene taper så det suser, og enslige rammes mest. Det hele oppleves som et utspekulert ran fra politikernes side.
Les også «Så lite var applausen verdt for helsepersonellet»
Nå har lønnsoppgjøret 2020 omsider startet, og flere yrkesgrupper skal etter tur forhandle om lønn innenfor rammen på 1,7% som frontfaget forhandlet seg frem til 21. august . Pga. korona-krisen ble alle lønnsoppgjørene utsatt til høsten.
Så over til pensjonistene og andre trygdede. Sett på bakgrunn av frontfagets resultat, dvs. en lønnsøkning/ramme på 1,7% , utgjør dette 0,6% mer enn det såkalte overhenget fra 2019 på 1,1% (= lønnsoverheng for industriarbeidere). 12. august 2020 kom Teknisk beregningsutvalg (TBU) med en prognose om at prisøkningen for hele 2020 blir 1,4%. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til den prognosen, bl.a. mtp. utviklingen av kronekurs, energipriser og koronapandemien.
Trygden for 2020 vil bli mye mindre enn prisveksten.
Frontfaget har sammen med arbeidsgiverne «sterkt formulert at ingen grupper i årets lønnsoppgjør har anledning til å gå ut over den rammen de har forhandlet seg frem til». Sett på bakgrunn av dette, og det som har skjedd hvert eneste år siden 2011, vil trygdeoppgjøret (eller trygdediktatet) for 2020 sannsynligvis komme til å ende slik:
Prognose for trygdeoppgjøret 2020:
Lønnsveksten for industriarbeidere (1,7 %), fratrukket pensjonistenes «underregulering» (0,75 prosentpoeng). Ut fra dette vil trygden ventelig øke med 0,95%. hvilket også denne gangen (for 6. gang siden 2014) er betydelig mindre enn forventet prisvekst på 1,4 %. Blir dette fasiten, reduseres pensjonistenes kjøpekraft med rundt 0,45%, muligens enda mer – avhengig av hva de andre fagforeningene klarer å oppnå.
Foto øverst: Matthew Bennett / Unsplash
