“Planarbeid i skolen bortkastet tid”

“Tiden ødsles på arbeid som ikke kommer elevene til gode”

Under opprydning har jeg funnet Norsk skoleblad fra 1994. Her referes det til en hovedoppgave i pedagogikk, “Kan mål styre?”, forfattet av Frank Olsen. Olsen har i flere år arbeidet aktivt med kommuneplaner, skoleplaner, virksomhetsplaner og individuelle læreplaner. Han oppdaget tidlig at det var svært stor forskjell mellom liv og lære, mellom ord og handling.

“Altfor mye tid kastes bort på å lage planer for skolens virksomhet” skriver han blant annet – og fortsetter: “Planarbeid i skolen svekker lærerens kreativitet og individualitet.”

Han mener at det har gått fullstendig inflasjon i å legge planer for skolens virksomhet: “På alle nivå planlegges det, men målene er ofte for diffuse, for generelle, for urealistiske – og er ofte ikke knyttet til økonomi. Bare i liten grad blir planene fulgt opp. De fleste planene får ingen innvirkning på det pedagogiske arbeidet i klasserommet”, fastslår Frank Olsen.

Ett er sikkert, denne 20 år gamle situasjonsbeskrivelsen passer 100% med dagens tilstander. Det er skremmende at verden ikke har beveget seg en eneste centimeter videre i løpet av disse årene. Ovennevnte beskrivelser av planarbeid i skolen er nøyaktig slik skolehverdagen arter seg også i dag. Sett i lys av dette er det hodeløst av KS å kreve enda mer binding av lærernes tid, tid som endatil skal være uten elever, tid som skal brukes til planlegging, planlegging og atter planlegging. Men er det noe som er bortkastet tid, så er det nettopp planarbeid i skolen.

Planene blir papirtigre

Jeg avslutter i denne omgang med enda et sitat fra 1994 og Frank Olsens hovedoppgave om planarbeid i skolen:

“Den største svakheten er at målstyringen kanaliserer energibruken i gal retning. Energien brukes på å utvikle planer som bare sjelden følges opp. Ofte fungerer planene bare som papirtigre – planarbeid i skolen skapes kun for å tilfredsstille overordnede nivåer.”

“Spørsmålet blir: Står tidsbruken i forhold til den effekt planleggingen gir? Målstyringen trekker lærerens profesjonalitet i tvil. Det blir mindre rom for lærerens autonomi og individualitet. Jeg frykter at når læreren bindes opp i en mål/middel-tankegang, vil hans kreativitet og vilje til å tenke nytt og utradisjonelt bli svekket.”

Akkurat slik oppleves dette i 2014. Planarbeid i skolen kanaliserer energibruken i gal retning. De aller fleste planene får ingen innvirkning på det pedagogiske arbeidet i klasserommet. Alt for ofte lages det planer bare for planenes egen skyld… og planarbeidet oppleves dermed i stor grad som en tidstyv, en tidtrøyte som får liten eller ingen innvirkning på det pedagogiske arbeidet i klasserommet.