Langweekend i Roma (2. del)
Italiakjenner Britt Hilt Caspersen forteller videre om sitt kjære Roma. Hun beretter om gode spisesteder som hun gjerne besøker om og om igjen. Hun presenterer severdigheter som Qurinalhøyden, Den Hellige Trapp og “Knokkelkirken”. 1. del kom 4.11.2012.
Britts reisedagbok:
R o m a p å e n l ø r d a g
Langweekend – Dag 2
I Roma står jeg alltid tidlig opp, og i dag er heller ikke noe unntak. Jeg går opp over Qurinalhøyden (den høyeste av Roms syv høyder) hvor Presidentpalasset ligger. Jeg går videre mot Maria Maggiore kirken (den største av de 80 Mariakirkene som finnes i Roma) og kommer bort mot Piazza Vittorio Emanuelle. På veien passerer jeg små lokale markeder som selger både klær, sko og matvarer. Det er her italienerne gjør sine innkjøp, og jeg opplever sydlandsk temperament – ja, rene teaterforestillingen. Frokosten tar jeg på en bar – cappocino og bambolone (søt bolle m/krem).
Jeg går videre mot Laterankirken (San Giovanni in Laterano) for å besøke Den Hellige Trapp (Scala Santa). Denne trappen skal være ført fra Jerusalem til Roma som et relikvium. Og de som går opp trappen, må gå botsgangen dvs. gå på sine knær og lese en bønn for hvert trinn. En sterk opplevelse og se alle de troende katolikker som kommer til dette stedet.
Piazza Barberini
Jeg tar Metroen (undergrunnsbanen) tilbake til Piazza Barberini. for Nå vil jeg besøke cappocinermunkenes kirke (Santa Maria della Concezione) på Via Veneto. Kirken blir kalt for ”knokkelkirken” – og det med rette, for her har munkene dekorert krypten under kirken med skjelettene til tusenvis av munker som døde for flere hundre år siden. Helt utrolig!
Jeg kjøper meg en panino (rundstykke m/skinke og ost) og fortsetter opp til toppen av Via Veneto – den medbrakte paninoen skal inntas i Borghese parken. Her er det ingen trafikk – bare folk som spaserer, barn som leker – en oase midt i Roma. Jeg nyter roen, drømmer meg litt bort, mens jeg går bortover til Monte Pincio. Her er flott utsikt over Roma. Etterpå går jeg til den Zoologiske hagen som også ligger i Borghese parken.
Spisestedet sier seg selv
Mens jeg går tilbake til hotellet, bestemmer jeg meg for hvilken restaurant jeg skal spise middag på om kvelden. Det må bli PEPPONE (litt dyr) – ligger i en sidegate til Via Veneto, men utrolig hyggelig. Det er en familie fra Abruzzene som eier denne, og de er jo kjent for sitt gode kjøkken. En av de ansatte kelnerne har arbeidet hos denne familien i flere generasjoner – og jeg er alltid spent på å treffe ham – og heldigvis… det gjorde jeg i år også.
Siden jeg er oppe ved Via Veneto, er det jo naturlig etter middag og sette seg ned på en av de fornemme fortausrestaurantene og se på det yrende folkelivet. Jeg har hørt at har man siste mote i klær, da skal man gå på Via Veneto og vise seg frem…