Sykehjem: Nattevakten… «Du skal holde kjeft, din kjerring!» (Del 2)

Rapport fra et sykehjem i BergenRAPPORT FRA ET SYKEHJEM

  «Velkommen til virkeligheten!»

                              Del 2

 

 – Du skal holde kjeft, din kjerring!

Denne rapporten er skrevet fordi jeg var vitne til hvordan en beboer ved et sykehjem i Bergen ble behandlet de siste månedene av sitt liv. I tre måneder bodde hun ved den aktuelle institusjonen, og i løpet av denne tiden opplevde jeg mye som har gjort et uslettelig inntrykk. Ingen skal måtte finne seg i å bli behandlet på en slik uverdig måte.

Jeg har forsøkt å gjøre beskrivelsen nøktern og saklig, stillferdig og troverdig. Alt gjengitt slik som vi pårørende – og ikke minst beboeren selv, opplevde de tre månedene på sykehjemmet. Rapporten er omfattende, og jeg har derfor valgt å dele den opp, slik at alle mine opplevelser og inntrykk kan synke inn hos dem som leser dette. 

Meningsløs monotomi

Det jeg fortalte i første del var begynnelsen på marerittet. Jeg bringer dette videre – dels fordi hovedpersonen ikke lenger er i stand til å gjøre det, dels fordi jeg føler med andre beboere som er prisgitt en slik meningsløs monotomi, en følelseskald og ensformig tilværelse. Men jeg bringer også dette videre fordi jeg mener at Norge, som et av verdens rikeste land, umulig kan være bekjent av at de som skapte grunnlaget for rikdommen, blir behandlet på en slik måte. Jeg er tror faktisk lovbrytere i norske fengsler gis langt flere rettigheter og et mer meningsfylt og variert tilbud enn det mange sykehjem i dag kan tilby sine beboere. Dette er i seg selv et tankekors…

Overgrep

Nattevakten kastet beboerens lamme hånd brutalt til siden og rev alarmen fra henne.

Søndag ettermiddag i første uke var mor/svigermor uvanlig stille. Hun var trist i blikket og virket tydelig lei seg. Vi spurte om hun hadde det bra, og om hun hadde sovet godt om natten.

”Nei, jeg har ikke sovet, og jeg fikk kjeft for at jeg ropte og ringte på alarmen så mye!”

Hun fortalte at hun hadde tviholdt på alarmen da hun forstod at nattevakten ville ta apparatet fra henne. Etter litt kastet nattevakten beboerens lamme hånd brutalt til siden – og rev alarmen fra henne. Det som ble gjort med den lamme armen, var svært smertefullt, og den gamle skrek høyt.

I flere dager etter hendelsen var den lamme armen vond og tydelig hoven.

Fortvilet spurte beboeren nattevakten om hva hun skulle gjøre, dersom hun trengte hjelp senere på natten. Alarmen var jo tatt fra henne. Hun fikk jo heller ikke lov til å rope

Svaret kom kontant:

”Du skal holde kjeft og sove, din kjerring!” 

Nattevaktens overgrep gikk naturligvis ikke upåaktet hen. Vi ba om et møte med institusjonssjefen som tok saken opp med den aktuelle nattevakten. Det var lite som manglet på at vi hadde politianmeldt episoden. 

Apropos: Hendelsen skjedde en av de første dagene på dette sykehjemmet, noe som trolig har sammenheng med at svært mye var nytt og annerledes for mor/svigermor, og at hun ikke var kjent med personalet, rommet, bygningen eller stedet. Da hun tre måneder senere ble overflyttet til et annet sykehjem, visste de ansatte der hva som skulle til for å unngå eller minimalisere en slik utrygghet. De lot henne ligge i sengen midt mellom kjøkkenet og spisestuen slik at hun de første dagene skulle bli kjent med dem som jobbet der, en del av bygningen og de andre beboerne. Det var ikke mer som skulle til for å skape trygghet. Snart slappet hun av og falt til ro. Dessuten var de ansatte på dette siste sykehjemmet svært flinke til å stikke innom rommet hennes når det ikke lenger var nødvendig for henne å ligge der de andre oppholdt seg. At personalet ofte kom innom henne på rommet, selv om hun ikke hadde ringt på dem, bidro til at mor/svigermor ikke følte seg utenfor, glemt eller forlatt. Det var heller aldri aktuelt å ta alarmen fra henne. Den hadde hun alltid innen rekkevidde. Nå følte hun seg trygg og meget godt ivaretatt.

NB! Rapporten er omfattende og blir derfor splittet opp i flere deler.

Neste del: «Du har bleie, du kan tisse i den!»  følger mandag 15. oktober.

La andre få vite om dette innlegget..