Anne-Kat. Hærland om tro

Footprint sand foto jeremy bishop. Unsplash

Anne-Kat. Hærland om sin gudstro

Godt sagt!

Sakset. Www. Johnsteffensen. Foto joanna kosinska unsplash
Fra bergens tidende 14. 01. 23

I et intervju med pastor Egil Svartdahl snakker komiker Anne-Kat. Hærland om det religiøse diktet «Footprints in the sand». Det handler om en mann som går langs en strand sammen med Gud. Stranden symboliserer mannens liv. Enkelte steder, i periodene mannen har hatt det vanskelig, er det bare ett sett med fotavtrykk. Mannen spør Gud: Hvordan kunne du la meg gå alene? Da sier Gud: Det var da jeg bar deg!

– Er det slik du kjenner det, Anne-Kat.?

– Ja, det gjør jeg. Det er som om en kraft bærer meg. Det blir ofte så svulstig når man skal snakke om tro, håp, sex og kjærlighet.

– Hvordan forklarer du troen din?

– Hjernen inneholder nok energi til at du kan lyse opp en lyspære. Vi vet at energi ikke blir borte, det er termodynamikkens første lov. Så hvor blir det av energien etter deg når du dør? Jo, den forsvinner ut i atmosfæren et sted. Jeg tenker på det som en vanndråpe som kommer tilbake til havet. «Men da er du ikke en vanndråpe lenger», sier folk. Men hallo! Du er en del av havet! Er du helt ko-ko? Kvitt deg med egoet ditt!

Les «Du har en sjel…»

Illustrasjonsfoto øverst: Jeremy Bishop (Unsplash)

Til ettertanke 820x320 www. Johnsteffensen. No foto ben white. Unsplash
Mer å tenke på…

 

La andre få vite om dette innlegget..