«Verdens største synder»
Hun møtte seg selv i døren…
En kvinne kom til presten, hun ville bekjenne sine synder. Og hun tok hardt i: «Jeg er verdens største synder…!» sa hun stille.
«Å nei», svarte presten, «det kan jeg aldri tro. Du er nok ikke den største synder i verden, men kanskje den største i menigheten vår..?» Da reagerte kvinnen spontant og opphisset. Hun kunne nevne både den ene og andre i nærmiljøet som var langt verre enn henne: «Hadde ikke presten lagt merke til dem..?»
Kvinnen møtte seg selv i døren. Hennes syndsbekjennelse rakk ikke lenger enn til ordene. Et sted inni seg var hun ikke så ydmyk og angrende som hun med ord ga uttrykk for. Stoltheten hadde kvinnen fremdeles, hun ønsket bare å være bedre enn de andre. Hun ville være den beste til å bekjenne synder – og kanskje også være den beste til å leve et prektig liv..?
Les andre ord til ettertanke under kategorien «Livsveven». Du kan også lese ved å klikke her.