Kjærlighet som varer… Hva er oppskriften?

Jeg fortalte elevene at jeg hadde vært sammen med Åse i snart 41 år, og at det til høsten var 37 år siden vi giftet oss. Ganske mange av mine unge tilhørere så litt forskrekket ut. Det virket som om de ikke helt trodde på meg.

Etter litt var det en jente som rakk opp hånden og spurte: «Kan vi få oppskriften…?»

Det var egentlig et godt spørsmål, for et langt samliv kommer ikke av seg selv. Det må være noe en foretar seg, som gjør at samlivet varer i mange tiår. Men hva? Hvilke tiltak og handlinger er viktigst for at relasjonen skal kunne opprettholdes over tid? 

Emnet for timen var forelskelse og kjærlighet, og jeg fortalte at jeg hadde vært svært forelsket da jeg kom sammen med min kone i 1971. Det var ikke slik at vi ble sammen umiddelbart. Det tok mange måneder før jeg skjønte at Åse syntes om meg ut over det vanlige. Det tok henimot ni måneder før vi ble «kjærester». Fire år senere var vi gift.

En av guttene som ikke hadde fått med seg alt jeg fortalte – bortsett fra at jeg hadde vært gift i 37 år, ville vite om ekteskapet var med den samme damen…? Han var tydelig forbauset da han skjønte at jeg hadde vært i samme parforhold hele tiden.

Nå skal jeg ikke dra dette for langt. Men jeg vil forsøke meg på noe av «oppskriften» likevel.

For det første tror jeg det er bra, at de to det gjelder, ikke er alt for ulike. Jeg mener det er viktig at de har en del felles interesser, fordi eventuelle ulikheter fort kan bli større og tydeligere etter hvert som årene går. 

Så handler det om å tilpasse seg hverandre på viktige områder. Det blir som to steiner som ligger ved siden av hverandre i fjæren, de berører hverandre stadig pga. bølgeskvulpene. Over tid blir disse steinene preget av hverandre – tilpasset hverandre. De slipes mot hverandre og får etter hvert en hensiktsmessig form som gjør at de kan være der side om side – lenge.

Les «Det som er helt avgjørende for livslang kjærlighet»

Åpenhet og ærlighet er også viktig. Dessuten humor, empati og omsorg. Kjærligheten rommer meget mer enn forelskelsen. For kjærligheten tåler inderlig vel å se den andre syk, ustelt, trøtt og trist –  uten at av dette får betydning for de følelsene en har overfor ham eller henne. Kjærligheten vokser over tid, hvis en gir den vekstvilkår. Den som hele tiden søker lykken borte, vil snart oppleve at den dør hjemme. Den som utsetter det meste, f.eks. det å glede eller oppmuntre sin samboer eller ektemake senere, kan komme til å erfare at senere ble for sent…  

Dessuten må en sette av tid til hverandre. Tid til å prate; f.eks. «hva har du gjort i dag?» Tid til å gjøre ting sammen; gå på kino, konsert, kafe, se på TV sammen, osv. Tid til å gå tur eller trene sammen. For ikke å forglemme hyppige kjærtegn, kyss og klem, samt hyggelige kommentarer om sine varme følelser overfor den andre.

Les også «Kjærlighet som varer…» (Del 2 – Lesernes innspill)

La andre få vite om dette innlegget..