Leve og dø

Hvor lenge har du tenkt å leve…?

Statistisk sentralbyrå lager prognoser for forventet levealder for hvert årskull.Livet er skjørt. Det er ingen gitt å bestemme hvor lenge livet skal vare…

Før helgen deltok jeg på et kurs med en representant fra min pensjonskasse. Han fikk gjentatte spørsmål fra forsamlingen om hvilken pensjonsordning som ville svare seg. Den dyktige foreleseren unnlot å svare. Han verken kunne eller ville si noe om dette. Til det var det for mange ukjente faktorer som spilte en rolle. Som hvor lenge en lever…

Statistisk sentralbyrå lager prognoser for forventet levealder for hvert årskull. Snart skal forventet levealder offentliggjøres når det gjelder mitt årskull. Det blir jo spennende… Vil jeg bli 82, 83 eller 84 år gammel? Eller blir jeg 100 – eller dør jeg før jeg opplever å bli pensjonist? Min far gjorde det. Han snublet bokstavelig talt på målstreken. Han jobbet riktignok «på overtid». På 69. året. Han ville ikke gi seg ennå. Men plutselig i november – på selveste farsdagen – kom han med et uventet budskap. Ved årsskiftet skulle han trekke seg tilbake og nyte sitt otium. Da ville han pensjonere seg, og så skulle han realisere alle sine planer, blant annet en reise jorden rundt. Det var midt under farsdagsmiddagen at ordene falt. Fire dager senere fikk han massivt hjerteinfarkt og døde.

«Du legger planer for mange år, men kan du vite at du den tiden får?» har jeg skrevet i en sang… Det var dette som var pensjonsforeleserens poeng. Du kan ikke bestemme deg for hvor lenge du skal leve. Det kan bli lenge. Det kan bli kort. Men livets klokke er ikke i dine hender.

Jeg hadde for eksempel aldri forestilt meg at jeg skulle miste min eneste bror da han var 64 år gammel. Ikke i noen ulykke – men av sykdom. Og hadde noen fortalt meg da jeg var liten, at min bror ville få en så trist sorti som det han fikk, så hadde jeg ikke trodd på det et eneste sekund. Hadde ikke forestilt meg at det gikk an å dø på en slik måte heller…. Også han hadde planer. Også han hadde mye han ville realisere og gjøre før han gikk ut av livet. Men det ble med planene… Da det kom til stykket, lot ikke disse seg realisere slik som livet hans etter hvert kom til å utvikle seg.

 Så derfor får vi håpe at livet farer fint med oss… men fremfor alt må vi fare fint med livet!

La andre få vite om dette innlegget..